Omtale; Reisen til jordas indre av Jules Verne

I fjor var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av klassikeren reisen til jordas indre av Jules Verne fra forlaget. Jeg har til slutt lest den og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget
Reisen til jordas indre er den tredje romanen i Jules Vernes storslåtte serie «Ekstraordinære reiser», som inneholder flere av verdenslitteraturens mest berømte verker og som har inspirert og gledet lesere siden starten på serien i 1863. Vi er i Hamburg og året er nettopp 1863, da professor i mineralogi Otto Lidenbrock og nevøen Axel får i hendene et gammelt dokument forfattet av den islandske alkymisten Arne Saknussemm. Til professorens store henrykkelse, forklares det her, i kortfattet kryptisk rune.skrift, hvordan man tar seg inn til jordens midtpunkt. Funnet bringer våre ivrige forskere snart til Island, der de sammen med guiden Hans Bjelke danner en trio som skal forsøke å ta seg til målet gjennom den sovende vulkanen Snefellsjøkull. Nedstigningen i en av Snefells lava.tunneler blir starten på en eventyrlig ferd som bringer de oppdagelsesreisende til en ukjent og spektakulær verden av voldsomme naturkrefter, enestående mineralforekomster, gigantiske forhistoriske dyr og forvokste sopp- og plantearter. Men også spor av menneskelignende skapninger i et landskap like fascinerende som livsfarlig, i en verden tiden glemte. Vil våre helter noen gang klare å finne veien tilbake til den jordoverflaten de en gang kom fra i levende live?

Mine tanker om boka

Reisen til jordas indre er en sånn bok som fengslet meg fra første side og jeg nærmest slukte den for å finne ut hva som ville skje videre. Beskrivelsene av karakterene og omgivelsene gjorde at boka ble levende i hodet mitt, noe som gjorde det ble enda kjekkere lesing. Det er ikke alle klassikere som er "tørre" og denne er en av dem, så sant en holder ut det naturvitenskapelige i den (noe jeg gjorde).