The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

I "Back to the Classics"-utfordringa, var et av punktene skuespill. Personlig endte jeg opp med å lese "Antigone" av Sophocles. Teknisk sett kan jeg vel kanskje også krysse av Hellas i "Land i verden"-prosjektet mitt. "Antigone" er en tragedie om Oedipus sin fryktløse datter som må bøte med livet fordi hun gir broren en verdig begravelse, stikk i strid med hva den herskende onkelen tillot. Tragedien illustrerer motsetningene som til tider eksisterer mellom lydighet og personlig etikk. Selv om skuespillet er bra skrevet, sliter jeg med å lese skuespill, rett og slett fordi at jeg føler at det er noe helt annet å lese et  teaterstykke i motsetning til å se det oppført (og jeg foretrekker det sistnevnte).

Har startet på nytt semester på universitetet og et av emnene denne gangen er "Britisk og irsk litteratur". Første tekst ut var Macbeth av William Shakespeare, som jeg leste i sommerferien en natt jeg rett og slett ikke fikk sove på grunn av varmen (kan jo like så greit bruke tida til noe fornuftig).   Så, hva er det egentlig å si om teaterstykket med en forbannelse over seg? Hvis en leter godt nok finner man en god del symbolikk og referanser; Macbeth blir konge (referanse til Stuart-dynastiet og James VI av Skottland/I av England) og det er et par subtile referanser til elementer i North Berwick hekseforfølgelsen (jepp, der kommer James VI av Skottland inn i bildet igjen). Med å ha lest dette stykket kan jeg også krysse av en av de obligatoriske kategoriene i "Back to the Classics" utfordringen til Sarah Reads Too Much. I dette tilfellet er det "A Pre-18th or 18th Century Classic". Ville bare på slutten her legge ved en YouTube video med Si...