The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

Ny tirsdag og nok en topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er bøker jeg har lest så langt i år. Fullblood Arabian av Osama Alomar Beyond the Pale Motel av Francesca Lia Block Greyfriars Bobby av Eleanor Atkinson Black Beauty av Anna Sewell Dirty Pretty Things av Michael Faudet En spire av håp av Ruta Sepetys Finne ly av Aina Basso Tellemarck av Morten Øen Det frosten tok av Kari Nygaard Sukkerplantasjen på Puerto Rico av Esmeraldra Santiago

In the summer I stretch out on the shore And think of you Had I told the sea What I felt for you, It would have left its shores, Its shells, Its fish, And followed me.

I forbindelse med "Dive Into Diversity"-utfordringa, bestemte jeg meg for å lese selvbiografien Gutten på trekassa av Leon Leyoson, som er beregnet for ungdom, men kan også leses av voksne. Da Leon var ti år gammel, invaderte tyskerne Polen og hans familie ble tvangsflyttet til ghettoen i Krakow. Heldigvis fikk faren hans jobb på Oskar Schindler's fabrikk, og overtalte Schindler til å la sønnen arbeide på fabrikken med ham. Leon ble nummer 289 på Schindler's liste, og den yngste av de alle. På grunn av størrelsen hans, måtte Leon stå på en trekasse for å rekke opp til maskinen han opererte. Siden boka omhandler Holocaust, er det ikke den mest behagelige lesinga, men på den annen side, er det slike historier som bør fortelles.

Life for me is beautiful, like a dress of cool water and shining sun Decorated with glowing stars and flowing dreams If you wonder, why this smile of mine rarely comes undone And what paints this rainbow as my theme I could tell you stories of dark ways I have had to walk Speak to you of anger and disgust But I would rather know, I spread my smile as I talk So I just leave those stories in the dust I seek a better home that will wrap around all aching hearts Built with strength and faith, painted clean in love Big enough to share and always impart Sweet warmth, like a glove Life for me is beautiful, I embrace each day as it dawns Wearing this smile, it brings to me Each day is full of cool water and shining sun I smile at the rainbow I see If you will watch closely, you can see the glowing stars Help me find this home I am dreaming of We can smile and walk together; I hear it is not far Hold my hand; we will paint it clean with love

For en stund tilbake fikk jeg et leseeksemplar av romanen Tangodanseren av Arturo Pérez-Reverte fra forlaget. Siden forfatteren er spansk, kan jeg til slutt krysse av Spania i forbindelse med "Land i verden"-prosjektet mitt. I 1928 møtes Mecha og Max for første gang, på en atlanterhavskrysser. Max er proffdanser på første klasse, mens Mecha er fra overklassen. I Buenos Aires fører Max Mecha og ektemannen hennes inn på lugubre kafeer, og ting går ut av kontroll etter hvert. Selv om boka var fullt brukbar lesing, slet jeg litt med de brå hoppene frem og tilbake i tid. I tillegg følte jeg at de hoppene av og til gjorde at fremdriften i handlingen stoppet opp. Tangodanseren kan kanskje fungere bedre for andre, men for meg passet boka ikke helt.

I have studied so hard to pass as one of you. I've spent a lifetime on it. I have tells. Blisters, tremors, bruises, all the signs that I was not meant for your world, was not meant to be contained in your clothes, your shoes. I have this terribly inconvenient allergy to cold iron. Hives, really. Welts. I stand out. When I was little, I asked my alleged mother, what's a girl? She said you, you're a girl, and she laced me into dresses (that I tore off in the school parking lot, in line for the bus). Laced me into ballet shoes that left blisters and bloodied my feet until I had calluses. Which she had filed off, beauticians pinning me down, because it's not beauty if you don't bleed. My dancing was different. My dancing was swaying treelike, or launching myself across the room, spinning madly, but that is not what girls do, not human girls, not ladylike, not contained. And everything is about containment is about being delicate and pretty laced into corset

For en stund tilbake fikk jeg tak i et leseeksemplar av "Esther, kanskje" av Katja Petrowskaja fra forlaget. Fortelleren i boka er på jakt etter forfedrenes historie, blant annet en vag Esther, som ble igjen i det okkuperte Kiev i 1941. Og hvordan minnes vi vår tids grusomme hendelser, når alle tidsvitner til slutt er borte? Selv om boka var fullt brukbar lesing, var det enkelte passasjer jeg fant noe tunge å lese.

Jeg leste for en liten stund siden debutromanen "Katten min, Jugoslavia" av Pajtim Statovci, som jeg fikk tilsendt som leseeksemplar fra forlaget. Boka har to forteller-stemmer, en mor og den ene sønnen hennes. Moren forteller om hvordan livet hennes som muslimsk kvinne i Jugoslavia på 80-tallet og frem til da hun, mannen og ungene må flykte på grunn av krigen. Sønnen forteller om dagens Helsinki, der han føler seg som en outsider siden han er en homofil immigrant. Boka var fullt brukbar lesing, selv om jeg tør påstå at jeg har lest bedre romaner enn denne.

For en liten stund tilbake fikk jeg tak i krimromanen "Den usynlige mannen fra Salem" av Christoffer Calsson i form av et leseeksemplar fra forlaget, og bestemte meg for å lese den i forbindelse med Cloak and Dagger Mystery Challenge. En kvinne blir funnet skutt i et herberge for hjemløse i Stockholm, og i etasjen over våkner Leo Junker av sirenene. Leo er en suspendert politimann, og nesten 20 år tidligere under oppveksten i Salem, møter han på søskenparet John og Julia. I jakten på gjerningsmannen for mordet, går en lenger og lenger inn i en labyrint skapt av noen som ikke kan fanges. Boka er noe dyster til tider, men den får fint frem tematikk som identitet og skygger fra fortiden.

Jeg hadde lest litt om "The Girl On the Train" av Paula Hawkins på internett, og da jeg så at et norsk forlag skulle publisere den norske oversettelsen, var jeg såpass heldig at jeg fikk tak i et leseeksemplar. Rachel tar det samme toget hver eneste dag på samme tid og hver morgen ser hun det samme paret spise frokost på verandaen. Problemene starter når Rachel ser en annen mann i hagen en dag og noen dager senere er kvinnen som bor i huset med frokost på verandaen borte. Selv om debutromanen "Piken på toget" ikke er helt på samme nivå som Hitchcock-filmer, var den fullt brukbar lesing, og med tre kvinnelige forteller-stemmer fikk en tak i historien fra forskjellige vinkler.

I do not love you except because I love you; I go from loving to not loving you, From waiting to not waiting for you My heart moves from cold to fire. I love you only because it's you the one I love; I hate you deeply, and hating you Bend to you, and the measure of my changing love for you Is that I do not see you but love you blindly. Maybe January light will consume My heart with its cruel Ray, stealing my key to true calm. In this part of the story I am the one who Dies, the only one, and I will die of love because I love you, Because I love you, Love, in fire and blood.

I forbindelse med "Cloak and Dagger Mystery" challenge, bestemte jeg meg for å låne "Død manns kiste" av Kroken & Kolden på biblioteket. I Lom forsvinner en kontroversiell dyrlege, og det ser ut som at kvinnen hadde fiender rundt forbi. Et kvinnelik blir funnet i en bekk, og soknepresten gjør en skremmende oppdagelse midt under en jordfesting. Sylfest Seljestad og Jørgen Vold får en problematisk sak å oppklare, og sporene går i alle retninger. Selv om forfatterne ikke hadde en løs tråd angående Jørgen og Tea, fungerte boka relativt bra. Et stort bonuspoeng er at romanen er skrevet på nynorsk.

Jeg er fortsatt med i utfordringa "Literary Movement Reading Challenge", og den litterære epoken for Juni er Victoria-tiden. Personlig endte jeg opp med å lese diktantologien "English Victorian Poetry" redigert av Paul Negri. Med et utvalg forfattere og dikt, er det flere tema som går igjen, og til en viss grad kjennetegner victorianske dikt. Robert Browning's "Fra Lippo Lippi" kritiserer religion, mens "The Song of the Shirt" av Thomas Hood påpeker fattighet og arbeidsforhold. Moral er et annet tema som dukker opp, blant annet i det kjente diktet "If" av Rudyard Kipling. Selv om jeg følte at ikke alle diktene i antologien var "meg", kunne du se meg smile når jeg leste et av favorittdiktene mine, "The Charge of the Light Brigade" av Alfred Lord Tennyson.

For en liten stund tilbake var jeg så heldig at jeg fikk tak i et leseeksemplar av fantasy-romanen "Dronningen av Tearling" skrevet av Erika Johansen. 19 år gamle Kelsea Raleigh blir hentet fra skjulestedet sitt og reiser til hovedstaden i Tearling for å ta sin rettmessige plass som dronning i landet. Det hele er noe strabasiøst, spesielt siden det er flere som har et ønske om å ta henne av dage. Jeg skulle ønske at det var litt mer fantasy i boka, men noe av det jeg likte med boka var at det var en kvinnelig hovedperson til en forandring (fantasy med kvinnelig hovedperson er ikke dominerende). Jeg har forøvrig hørt rykter om at boka skal bli filmatisert med Emma Watson i hovedrollen.

Ny tirsdag og dermed ny topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er sommerleseliste. Min liste, som inneholder en del krim, er; All Quiet on the Western Front av Erich Maria Remarque Marley & Me av John Grogan Smaken av fløyel av Sarah Waters Martyr av Rory Clements Død tulipan av Svein F. Hestvaag Udyr av Lotte & Søren Hammer Byen uten tid av Enrique Moriel Der sirkelen slutter av Lars Helle Bak stengte dører av Lars Helle Sanger til Gry av Lars Helle

For en liten stund siden fikk jeg et leseeksemplar av boka "Det blå mellom himmel og hav" av Susan Abulhawa via forlaget. Khaled er lenket til rullestol og bor i en flyktningleir på Gazastripen. Gjennom Khaled blir en fortalt om oldemoren som kunne snakke med jinnen, bestemoren Nazmyieh som var en av de mest rampete i Beit Daras, moren Alwan som broderer, og lillesøsteren Rhet Shel. I tillegg får en høre om Nur, psykologen som har bodd i flere fosterfamilier i USA, før hun så vender nesen sin mot Palestina. Personlig likte jeg boka, og den forteller om familie, røtter og hvordan vi definerer oss selv.

Laugh, and the world laughs with you;  Weep, and you weep alone.  For the sad old earth must borrow it's mirth,  But has trouble enough of its own.  Sing, and the hills will answer;  Sigh, it is lost on the air.  The echoes bound to a joyful sound,  But shrink from voicing care. Rejoice, and men will seek you;  Grieve, and they turn and go.  They want full measure of all your pleasure,  But they do not need your woe.  Be glad, and your friends are many;  Be sad, and you lose them all.  There are none to decline your nectared wine,  But alone you must drink life's gall. Feast, and your halls are crowded;  Fast, and the world goes by.  Succeed and give, and it helps you live,  But no man can help you die.  There is room in the halls of pleasure  For a long and lordly train,  But one by one we must all file on  Through the narrow aisles of pain.

I forbindelse med "Land i verden"-prosjektet mitt, endte jeg opp med å lese "Where We Once Belonged" av Sia Figiel fra det vestlige Samoa. "Where We Once Belonged" er en oppvekst-roman om Alofa, og forteller om et kvinneundertrykkende samfunn, og det å passe inn hvis en reiser til utlandet for å studere og så komme tilbake igjen. Forfatteren bruker også su'ifefiloi (en spesiell form for storytelling fra Samoa) for å de-romantisere de vestlige holdningene angående kvinner fra stillehavsøyer. En av de tingene jeg fant noe irriterende i boka var bruken av språk fra Samoa uten engelsk oversettelse, så jeg følte jeg mistet litt av handlingen/lagene.

Fikk tak i et leseeksemplar av sci-fi romanen Silo av Hugh Howey fra forlaget for en stund siden og har til slutt lest den. I en gigantisk underjordisk silo eksisterer et samfunn, hvor landskapet utenfor er ødelagt, ugjestmildt og giftig. Utsikten til alt utenfor er begrenset, og bare det å snakke om utsiden er forbudt. Det er de som tørr snakke om utsiden som er farlige, og straffen er veldig enkel; de får lov til å gå ut for å vaske. Det er en av de bedre sci-fi romanene jeg har lest i nyere tid, og hvis en ser mellom linjene kan en begynne og stille spørsmål om hvordan verden kommer til å bli hvis vi ikke tar bedre vare på jorda. Samtidig illustrerer boka at myndighetene kan si en ting, mens befolkninga innerst inne vet at ting ikke stemmer. Kanskje en ikke bør ta alt for god fisk og tenke litt kritisk av og til?

All the world's a stage, And all the men and women merely players; They have their exits and their entrances, And one man in his time plays many parts, His acts being seven ages. At first, the infant, Mewling and puking in the nurse's arms. Then the whining schoolboy, with his satchel And shining morning face, creeping like snail Unwillingly to school. And then the lover, Sighing like furnace, with a woeful ballad Made to his mistress' eyebrow. Then a soldier, Full of strange oaths and bearded like the pard, Jealous in honor, sudden and quick in quarrel, Seeking the bubble reputation Even in the cannon's mouth. And then the justice, In fair round belly with good capon lined, With eyes severe and beard of formal cut, Full of wise saws and modern instances; And so he plays his part. The sixth age shifts Into the lean and slippered pantaloon, With spectacles on nose and pouch on side; His youthful hose, well saved, a world too wide For his shrunk shan

Ny tirsdag og ny topp ti tirsdag, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er utgivelser for resten av 2015. Ikke like lett å bestemme seg for hvilke utgivelser jeg gledet meg mest til, men her kommer det ihvertfall noen. The Shadow Revolution av Clay Griffith The Sword of Summer av Rick Riordan Six of Crows av Leigh Bardugo Lock and Mori av Heather W. Petty The Aeronaut's Windlass av Jim Butcher The Fifth Season av N. K. Jemisin Time Salvager av Wesley Chu Black Heart av Mark Smylie Blue Voyage av Diana Renn Soundless av Richelle Mead

My tree will know it all the tree of my childhood with the endless branches and the many whispers My tree remembers the girl with the wind in her hair the girl with the crazy laughter the girl with the fear of living the girl I used to be before In my tree everything I want to be will be In my tree I can see the world but no one can see me My tree remembers me the girl I used to be before

Fra den tidligere portugisiske kolonien Cape Verde, kommer boka The Last Testament & Will of Senhor da Silva Araújo av Germano Almeida, som jeg fikk sjansen til å lese via en bokstråle på Bookcrossing. I tillegg kan jeg krysse av nok en plass i "Land i verden"-prosjektet mitt. Da Señor da Silva dør, og hans siste testamente blir lest opp, er det flere overraskelser på lur, blant annet for nevøen som tror han kommer til å arve alt. En får vite om en datter født utenfor ekteskap, og hvordan Señor da Silva gikk fra å være en fattig foreldreløs tenåring til å være en suksessrik entreprenør. Boka var fullt brukbar lesing, men slet litt med å følge med når det ble vekslet mellom nåtid og tilbakeblikk på livet til da Silva. Er en bok en må ha tunga rett i kjeften når en leser. "Someone who doesn't know how to listen, who doesn't have the most basic principles of respect for his elders, cannot aspire to be esteemed as an adult."

One day the sun admitted, I am just a shadow. I wish I could show you The Infinite Incandescence That has cast my brilliant image! I wish I could show you, When you are lonely or in darkness, The astonishing Light Of your own Being!

For en stund tilbake leste jeg diktsamlinga "Small Hours of the Night" av Roque Dalton fra El Salvador, som gjør at jeg kan krysse av nok en plass i "Land i verden"-prosjektet mitt. Diktene i denne samlinga er hentet fra flere andre og illustrerer flere tema i diktningen hans, enten det er fengselsopphold eller kjærlighet. En kan også registrere undertoner av politikk i enkelte av diktene, med tanke på at han var blant de revolusjonære. Flere av diktene var fullt brukbare for min del, men enkelte slet jeg litt mer med å lese.

For en stund siden leste jeg "Migritude" av kenyanske Shailja Patel, som gjør at jeg kan krysse av nok et land i "Land i verden"-prosjektet mitt. Dels memoar, dels dikt og dels politisk historie er flere stikkord angående denne boka, som forøvrig er preget av det faktum at Patel har hatt et show med samme tittel. Selv om jeg er interessert i memoarer, dikt og politisk historie, slet jeg litt med Migritude fordi jeg følte teksten bar preg av å være for sprikende.

Ny tirsdag og ny topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er bøker jeg ville likt og sett som film/tv-serie. Tellemarck av Morten Øen Et rike for sultne sjeler av Lorraine López Det frosten tok av Kari Nygaard En spire av håp av Ruta Sepetys Djevelfjellet av Deon Meyer Beyond the Pale Motel av Francesca Lia Block Lykkeravnene av Paul Durham Vinterfolket av Jennifer McMahon Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson Nattens sirkus av Erin Morgenstern

From childhood's hour I have not been As others were; I have not seen As others saw; I could not bring My passions from a common spring. From the same source I have not taken My sorrow; I could not awaken My heart to joy at the same tone; And all I loved, I loved alone. Then- in my childhood, in the dawn Of a most stormy life- was drawn From every depth of good and ill The mystery which binds me still: From the torrent, or the fountain, From the red cliff of the mountain, From the sun that round me rolled In its autumn tint of gold, From the lightning in the sky As it passed me flying by, From the thunder and the storm, And the cloud that took the form (When the rest of Heaven was blue) Of a demon in my view.