The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

For en god stund siden var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av fagboka Hundetrening - trinn for trinn-instruksjoner av Kyra Sundance fra forlaget og i dag kommer omtalen av boka. Beskrivelse fra forlaget En hund gjør livet rikere, men kan også forårsake stress og kaos. I denne boka får du enkle og effektive treningsmetoder for å forebygge, rette opp og takle frustrerende atferd. Du vil lære å bruke morsomme og positive treningsmetoder som bygger opp et gledesfylt forhold til hunden din som vil vare livet ut - basert på tillit, respekt og samarbeid. Lær hvordan du skal få hunden din til å gå pent i bånd og lystre grunnleggende kommandoer som «kom», «gå og legg deg» og «slipp». Du vil også lære hvordan du setter grenser, hvordan du får hunden din til å respektere barn og andre dyr, og hvordan du takler din hunds frykt eller aggresjon. Mine tanker om boka Denne boka har sine positive og negative sider. Den kan være veldig grei for de som aldri har hat...

(Inneholder affiliate linker) Jeg kom over boka  Sauebondens liv - fortellinger fra den engelske landsbygda  av James Rebanks på biblioteket og jeg motstod ikke fristelsen. Nå kommer omtalen. Beskrivelse fra forlaget Noen mennesker har frihet til å velge sin egen retning i livet. Slik har det ikke vært for James Rebanks. Han er odelsgutten på en sauegård i Lake District som i mer enn seks hundre år har vært i familiens eie.  James Rebanks' første bok ble en stor publikums- og kritikersuksess. Hans skildringer av sauebondens liv er fascinerende lesning, det er engasjerende, rørende og ærlig. Boka hans om et gammelt yrke forteller historien om en dypt rotfestet tilknytning til et særegent landskap og en stille og tilbaketrukket livsstil.  I en stemningsfull og klar prosa tar Rebanks oss gjennom en sauebondes år. Boka er en unik fortelling om livet på landsbygda, et liv som de fleste av oss har mistet nærheten til. Det er en historie om arbeidslivet og menneske...

Siden jeg har lest både "Where the Poppies Now Grow" og "The Christmas Truce" av Hilary Robinson og Martin Impey, klarte jeg ikke å motstå "Flo of the Somme". Flo var en av flere "mercy dogs" under første verdenskrig som sprang rundt under slaget ved Somme for å hjelpe sårede soldater sammen med sanitetsfolk. Flo Of The Somme forteller om en av de "glemte" gruppene under krig, nemlig de firbeinte, enten det er hunder eller esler (eller i andre tilfeller andre dyr), og arbeidet de gjorde. Med en poetisk tekst og utrolig fine illustrasjoner i vannfarge, er det en bok som kan anbefales.

Det er nummeret før den bok-relaterte adventskalenderen er over, og omtalen av The Cat Who Came for Christmas av Cleveland Amory er en av de siste bøkene jeg skal skrive om. Hundeelskeren Cleveland blir med for å redde en katt fra en bakgate i New York City rett før jul. Lite aner han at det tar ikke lenge før han blir "eid" av en liten hvit katt. En skulle tro at boka har hovedfokuset på jul og katter, med tanke på tittelen, men jul blir relativt lite nevnt i boka. I tillegg sporer forfatteren av en del i boka når han prøver og fortelle om ting eller en episode. Hvis en klarer og følge med i tankerekka, er den lesbar.

De som har fulgt litt med på denne bloggen, vet at jeg er med på flere leseutfordringer i år. To av dem er What an Animal Reading challenge og Back to the Classics challenge. I sistnevnte er en av kategoriene "A Forgotten Classic". Jeg bestemte meg for å kombinere de to utfordringene med å lese Greyfriars Bobby av Eleanor Atkinson, siden den boka hadde færre enn 550 ratings på Goodreads (i skrivende stund). Boka omhandler Skye terrieren Bobby, som nekter å forlate graven til hans tidligere eier Auld Jock, på Greyfriars kirkegården i Edinburgh, selv om hunder ikke har adgang til kirkegården. I løpet av årene møter Bobby på både utfordringer og eventyr, mens han sjarmerer de fleste i senk. Jeg vil tro at en god del hundeelskere vil falle pladask for boka, kanskje litt fordi at en vet hvor lojale hunder kan være, og det at boka er basert på en sann historie. Det som gjorde at jeg ble enda mer fascinert av boka, var det at flere av dialogene er skrevet med skotsk dialek...

Etter å ha lest noen artikler og lignende om boka Vindeltorn (The Twistrose Key) av Tone Almhjell, stakk jeg innom biblioteket for å låne en kopi. Med stormen og snøen som var i helga, hadde jeg i hvert fall noe underholdning. Boka omhandler Lin, som får tak i en merkelig nøkkel merket Vindeltorn og ender opp i landet Sylver. I det landet lever alle kjæledyr som små barn har elsket, og som elsket barna tilbake. Hun blir gjenforent med musa Rufus og sammen må de redde en vinterfyrste. "Det er det viden kjent at en god kopp te hjelper mot ethvert besvær, særlig når det er melk i." Jeg er noe usikker på om boka får klassikerstatusen som har blitt spådd, men sjarmerende var den. Jeg må innrømme at Lucy, Mr. Tumnus og Narnia var i bakhodet da jeg leste deler av Vindeltorn. Siden hovedpersonen er en jente, kan det være en grei innfallsbok for jenter innen fantasy (selv om jeg vet om en del jenter/kvinner som leser fantasy, har jeg ofte en følelse av at de...

 Kanskje på tide med en ny "Smakebit på Søndag", som er fast tema hos Flukten fra Virkeligheten . Denne gangen skal jeg skrive om "A Street Cat Named Bob" av James Bowen. En fyr som er på narkotika-rehabilitering støter på en skadet rødtabby katt i trappeoppgangen der han bor. Etter hvert blir de nære venner og på en snodig møte rehabiliterer hverandre, samtidig som de av og til ender opp i problematiske situasjoner. Uttrykket "Never judge a book by it's covers" kan passe i dette tilfellet, siden jeg har fått noe annerledes syn på gatemusikanter og/eller personer som selger magasiner som f.eks. Asfalt (Rogaland). Man kan ikke dømme en person, "bare" fordi vedkommende ikke passer helt inn. I tillegg illustrerer boka bra hvor stor terapautisk effekt dyr kan ha på folk. På generelt basis likte jeg boka (hvis du ikke har forstått det til nå), og jeg smilte flere ganger når jeg leste den, så jeg har ingen problemer med å anbefale bok...

Jeg ble ferdig med barneboka  Vivaldi idag, skrevet av Helge Torvund og illustrert av Mari Kanstad Johnsen. Boka omhandler Tyra, som ikke sier et pip på skolen fordi hun blir mobbet og de andre jentene sender henne "krympeblikket". Når hun får katten Vivaldi føler hun en trygghet hun ikke har hatt før. Jeg likte boka, selv om jeg fikk en påminnelse om hvor grusomt det kan være på skolen. Jeg har en viss svakhet for nynorsk og Helge Torvund skriver som vanlig bra. Jeg likte også illustrasjonene i boka. Jeg synes og at det kommer bra frem hvilken positiv effekt dyr (og dyreterapi) kan ha for folk med problemer. "Ho har den harde klumpen inni seg. Den er inni henne når ho går heim frå skulen. Det er ingen ord i den. Det er som om den ligg inni ei boble av vatn. Når ho kjem borti den bobla, renn vatnet ut av augo hennar."