The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

Come slowly – Eden! Lips unused to Thee – Bashful – sip thy Jessamines – As the fainting Bee – Reaching late his flower, Round her chamber hums – Counts his nectars – Enters – and is lost in Balms.

Jeg begynte å lese boka Memoirs of Hadrian av Marguerite Yourcenar i forbindelse med Living Stories, Dead Languages emnet jeg hadde på universitetet, men fikk ikke lest hele boka da. Boka er skrevet som et evighetslangt brev til Hadrian's etterfølger, Marcus Aurelius, hvor Hadrian selv reflekterer over livet han hadde som romersk keiser, og reiste rundt. For min del, er det en av de mer mislikte bøkene jeg har lest i nyere tid. Den var tungt skrevet, og på en måte føler jeg at det ble noe "feil" i forsøket på og skrive en bok om en keiser som døde for nærmere 2000 år siden med en subjektiv synsvinkel, siden det er mangelfulle kilder som gjør at en ikke helt vet hva han følte og tenkte i ethvert øyeblikk beskrevet i boka.

Next to my own skin, her pearls. My mistress bids me wear them, warm them, until evening when I’ll brush her hair. At six, I place them round her cool, white throat. All day I think of her, resting in the Yellow Room, contemplating silk or taffeta, which gown tonight? She fans herself whilst I work willingly, my slow heat entering each pearl. Slack on my neck, her rope. She’s beautiful. I dream about her in my attic bed; picture her dancing with tall men, puzzled by my faint, persistent scent beneath her French perfume, her milky stones. I dust her shoulders with a rabbit’s foot, watch the soft blush seep through her skin like an indolent sigh. In her looking-glass my red lips part as though I want to speak. Full moon. Her carriage brings her home. I see her every movement in my head…. Undressing, taking off her jewels, her slim hand reaching for the case, slipping naked into bed, the way she always does…. And I lie here awake, knowing the pearls are cooling ...

Siden det er onsdag igjen, tenkte jeg at det kanskje var på tide med et Wishlist Wednesday innlegg, takket være bloggen Pen to Paper . Boka jeg skal ta for meg denne uka, er Bloodletting: A Memoir of Secrets, Self-Harm and Survival av Victoria Leatham. På utsiden virker det som om hun har alt; selvsikkerhet, kreativitet og skjønnhet. Innsiden er en helt annen sak, spesielt når forfatteren finner ut at hun kan få smerten til å tie ved å skade seg selv. Boka forteller om forfatterens problemer, ikke bare med selvskading, men også spiseforstyrrelser og bipolar lidelse, og veien videre.

Selv om jeg er voksen, har jeg ingen problemer med å lese fantasy beregnet for ungdom. For en liten stund siden leste jeg Lykkeravnene av Paul Durham, som er første boka i trilogien. Det begynner å skje merkelige ting i Svartlågsbyen, noe Siv og vennene Folly og Kasper registrerer. Selv tror Siv at det er de mystiske Myrslaskene som har kommet tilbake, men kan hun sette sin lit på at de enda mer mystiske Lykkeravnene kan redde byen? Parallelt med dette, styres byen med jernhånd av jarlen og soldatene hans, og Siv må på generelt basis finne ut av hemmeligheter som svirrer rundt. Syntes det var en fullt brukbar blanding mellom action og fantasy i boka, spesielt med tanke på at den er beregnet for ungdom. I tillegg bør oversetteren få en viss anerkjennelse for å ha oversatt en del navn og allikevel funnet noen med litt symbolikk (hvis en ser godt nok etter).

The fountains mingle with the river, And the rivers with the ocean; The winds of heaven mix forever ... With a sweet emotion; Nothing in the world is single; All things by a law divine In another's being mingle-- Why not I with thine? See, the mountains kiss high heaven, And the waves clasp one another; No sister flower could be forgiven If it disdained its brother; And the sunlight clasps the earth, And the moonbeams kiss the sea;-- What are all these kissings worth, If thou kiss not me?

Etter å ha hørt og lest en del om Fugletribunalet av Agnes Ravatn, lånte jeg den på biblioteket for en stund tilbake. Allis Hagtorn rømmer fra offentligheten som NRK-kjendis etter en skandale, og finner ly i en eldre trevilla ved fjorden. Hun skal fungere som gartner og hushjelp for en noe mystisk mann med Sigurd Bagge. De begge har hemmeligheter for hverandre og et ønske om å sone. Selv om jeg likte språket og skildringene i boka, følte jeg at handlinga var noe forutsigbar til tider.

He is more than a hero  he is a god in my eyes--  the man who is allowed  to sit beside you -- he who listens intimately  to the sweet murmur of  your voice, the enticing laughter that makes my own  heart beat fast. If I meet  you suddenly, I can't speak -- my tongue is broken;  a thin flame runs under  my skin; seeing nothing, hearing only my own ears  drumming, I drip with sweat;  trembling shakes my body and I turn paler than  dry grass. At such times  death isn't far from me

Leste noe om debutromanen Bryllupsgaven av Marlen Suyapa Brodden på Internett for en stund siden, og endte opp med å låne den på biblioteket. Da Clarissa, datter av den velstående plantasjeeieren Cornelius Allen gifter seg, får hun den unge slavekvinnen Sarah i bryllupsgave. De to jentene har vokst opp sammen, men livene deres kunne ikke vært mer forskjellige, og Sarah har i flere år hatt et ønske om å rømme. Det Clarissa ikke vet, men som derimot alle andre vet, er at hun og Sarah er halvsøstre. Boka var fullt brukbar lesing, selv om den av og til var noe ubehagelig å lese, samt noe tunge dialoger.

If you can keep your head when all about you  Are losing theirs and blaming it on you;  If you can trust yourself when all men doubt you,  But make allowance for their doubting too:  If you can wait and not be tired by waiting,  Or, being lied about, don't deal in lies,  Or being hated don't give way to hating,  And yet don't look too good, nor talk too wise; If you can dream---and not make dreams your master;  If you can think---and not make thoughts your aim,  If you can meet with Triumph and Disaster  And treat those two impostors just the same:.  If you can bear to hear the truth you've spoken  Twisted by knaves to make a trap for fools,  Or watch the things you gave your life to, broken,  And stoop and build'em up with worn-out tools; If you can make one heap of all your winnings  And risk it on one turn of pitch-and-toss,  And lose, and start again at your beginnings,  And ne...

Takket være bokbloggen  The Broke and the Bookish  er det på tide med ny topp ti tirsdag liste. Denne ukas tema var valgfritt, så jeg bestemte meg for å skrive om diktsamlinger. Mine favoritt diktsamlinger er som følger; The Old Possum's Book of Practical Cats av T. S. Eliot Marengshjerte av Frode Håkonsen Bilydar av Marianne Clementine Love & Misadventures av Lang Leav Wilfred Owen - Poems Selected by John Stallworthy Native American Songs and Poems (Dover Thrift Edition) redigert av Brian Swann Book of Longing av Leonard Cohen The Last of the Sweet Bananas av Jack Mapanje Løp svartøre løp av Rawdna Carita Eira Digte av Yahya Hassan

Leste litt på nettet om boka "Ti tusen skygger: En historie om Norge og de spedalske" av Bjørn Godøy, og bestemte meg for å låne den på biblioteket. Har vært kjapt borti temaet tidligere, i forbindelse med et historie emne på universitetet. Boka har hovedfokus på tidsrommet 1830 til 1870, og forteller om myndighetenes kamp mot sykdommen. I andre land var sykdommen mer eller mindre utryddet, mens den derimot herjet i Norge. Blant legene var det ulike teorier, både om sykdommen i seg selv, og hvordan en best kunne behandle pasientene som var mer eller mindre skygger av seg selv. Syntes det var noe fascinerende lesing, og hvis en er interessert enten i norsk historie eller medisinsk historie, er den mest sannsynlig verdt lesetiden.

Leste noe om "Den syvende dagen" av Jens Høvsgaard en eller annen plass, og bestemte meg for å låne den på biblioteket. En predikant fra den vestjyske frikirken Evangeliets Ord blir funnet hengt på et kors, og han hadde kort tid før han døde, et sammenstøt med en høyreradikal gruppe. John Hilling, en reporter fra Extra Bladet begynner å snuse i saken og kort tid etter begynner barn fra hele landet å forsvinne. Ikke bare kan danskene lage leverpostei og salami, de kan visst skrive krim-romaner også. Jeg likte skrivestilen, tempoet og de forskjellige lagene i boka. Ikke inneholdt den for mye blod og gørr heller.

For everything a reason and a season under the sun; every puzzle has its answer that is not uniquely our own. Nothing remains a mystery in the light of life's experience, or hurts like the awareness we cannot live it over again. Yet nothing is ever lost if we pass such wisdom to one another; no life lived in vain, that sheds light on the path for a brother.

I januar var det litteratur fra middelalderen som stod på tapetet i forbindelse med  Literary Movement Reading Challenge . Personlig endte jeg opp med å lese det anglosaksiske diktet Beowulf. Selve forfatteren er ukjent, men det er mange som har oversatt diktet fra gammel-engelsk til moderne engelsk. Den utgaven jeg hadde, var oversatt av Seamus Heaney og er den versjonen som finnes i en Norton-antologi (tror en god del som har studert engelskspråklig litteratur har vært borti en eller flere av de antologiene). Handlingen innebærer flere konflikter som ender med død, Beowulf som er konge i 50 år, samt på slutten dreper en drage. Hvis en er på jakt etter heltehistorier i diktformat, kan Beowulf anbefales. Beowulf er mest sannsynlig det eldste lange diktet skrevet på gammel-engelsk, og det ble skrevet en gang mellom 700 og 1100, og kan derfor klassifiseres som et dikt fra middelalderen. I 1731 ble det skadet da en brann oppsto i Ashburnham House, London, og de moderne overs...

All the birds have flown up and gone; A lonely cloud floats leisurely by. We never tire of looking at each other - Only the mountain and I.

Denne ukens topp ti tirsdag tema, takket være The Broke and the Bookish , er 2014 utgivelser jeg hadde planer om å lese, men ikke fikk unnagjort. Siden jeg er blant dem som har en del bøker i bokhyllene mine, samt “evighetslange” boklister utenom, er det ikke alltid like lett å komme over alle bøkene. De jeg hadde (delvis) planer om å lese, var blant annet disse; 1.        Ola Jostein Jørgensen - Ingen drømmer om Oslo 2.        Vaddey Ratner - I skyggen av Banyantreet 3.        Roberto Saviano – ZeroZeroZero 4.        Jakob Melander – Øyesten 5.        Kristina Ohlsson – Glassbarna 6.        Liv Marit Weberg - Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til 7.        Tor Arve Røssland – Soledad 8.        Alice Albinia – Leelas bok ...

There will come soft rain and the smell of the ground, And swallows circling with their shimmering sound; And frogs in the pools singing at night, And wild plum trees in tremulous white; Robins will wear their feathery fire, Whistling their whims on a low fence-wire; And not one will know of the war, not one Will care at last when it is done. Not one would mind, neither bird nor tree, If mankind perished utterly; And Spring herself, when she woke at dawn Would scarcely know that we were gone.

Av og til føler jeg et visst behov for å lese noen skrekk-aktige bøker. Dermed endte jeg opp med å låne Vinterfolket av Jennifer McMahon på biblioteket. I West Hall, Vermont har flere personer forsvunnet på mystisk vis over lengre tid. Det hele begynte med Sara Harrison Shea, en mor som elsket dattera over alt på jord. Sara blir selv funnet død noen måneder etter dødsfallet til datttera. 100 år senere bor Ruthie og Fawn i huset sammen med moren, hvorpå sistnevnte plutselig forsvinner. Da døtrene leter etter spor, kommer de over Sara sine dagbøker. Jeg brukte ikke mange dagene på boka, rett og slett fordi den var spennende, og tidvis noe "creepy". En bør kanskje ha tunga rett i kjeften, siden den veksler mellom personer og tidsperioder, men en kommer inn i det etter hvert.

Oh! that my young life were a lasting dream! My spirit not awakening, till the beam Of an Eternity should bring the morrow. Yes! tho' that long dream were of hopeless sorrow, 'Twere better than the cold reality Of waking life, to him whose heart must be, And hath been still, upon the lovely earth, A chaos of deep passion, from his birth. But should it be- that dream eternally Continuing- as dreams have been to me In my young boyhood- should it thus be given, 'Twere folly still to hope for higher Heaven. For I have revell'd, when the sun was bright I' the summer sky, in dreams of living light And loveliness,- have left my very heart In climes of my imagining, apart From mine own home, with beings that have been Of mine own thought- what more could I have seen? 'Twas once- and only once- and the wild hour From my remembrance shall not pass- some power Or spell had bound me- 'twas the chilly wind Came o'er me in the night, and left behind Its image on my...

Jeg har hatt boka Hare Sitting Up av Michael Innes liggende i noen år, og i forbindelse med Cloack and Dagger utfordringa har jeg til slutt lest den. Med å ha lest denne boka, kan jeg forøvrig krysse av Skottland på "Land i verden"-prosjektet mitt. Når en bakterie-krigføringsekspert forsvinner, fungerer tvillingbroren hans som "dobbeltgjenger" for å dekke over mens Appleby prøver å finne eksperten. Boka var grei som sådan og relativt kort, men følte at jeg har lest bedre krimbøker enn dette.

What lips my lips have kissed, and where, and why,  I have forgotten, and what arms have lain  Under my head till morning; but the rain  Is full of ghosts tonight, that tap and sigh  Upon the glass and listen for reply,  And in my heart there stirs a quiet pain  For unremembered lads that not again  Will turn to me at midnight with a cry.  Thus in winter stands the lonely tree,  Nor knows what birds have vanished one by one,  Yet knows its boughs more silent than before:  I cannot say what loves have come and gone,  I only know that summer sang in me  A little while, that in me sings no more.

Nok en tirsdag, og dermed en ny topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er debutromaner jeg gleder meg til i 2015. Min liste er som følger; Grey av Christi J. Whitney The Girl at Midnight av Melissa Grey An Ember in the Ashes av Sabaa Tahir City of Savages av Lee Kelly Shutter av Courtney Alameda The Storyspinner av Becky Wallace Written in the Stars av Aisha Saeed Under a Painted Sky av Stacey Lee The Distance Between Lost and Found av Kathryn Holmes Crow's Rest av Angelic R. Jackson

If I were a cinnamon peeler I would ride your bed And leave the yellow bark dust On your pillow. Your breasts and shoulders would reek You could never walk through markets without the profession of my fingers floating over you. The blind would stumble certain of whom they approached though you might bathe under rain gutters, monsoon. Here on the upper thigh at this smooth pasture neighbour to you hair or the crease that cuts your back. This ankle. You will be known among strangers as the cinnamon peeler’s wife. I could hardly glance at you before marriage never touch you –your keen nosed mother, your rough brothers. I buried my hands in saffron, disguised them over smoking tar, helped the honey gatherers… When we swam once I touched you in the water and our bodies remained free, you could hold me and be blind of smell. you climbed the bank and said this is how you touch other women the grass cutter’s wife, the lime burner’s daughter. And you searc...

Fikk tak i boka Zeitoun av Dave Eggers via en bokstråle på Bookcrossing. Boka omhandler Zeitoun-familien som står midt oppi to problemer; orkanen Katrina og USA’s krig mot terror. Igjennom boken blir det fortalt om hvordan familien først blir splittet da kona og ungene flykter fra Katrina i august 2005, mens mannen blir igjen og opplever arrestasjon i begynnelsen av september. Personlig følte jeg at boka begynte noe tregt, som om forfatteren prøvde å skape et bilde av familien, men det gikk fortere fremover så fort Katrina kom. Om ikke annet, illustrerer boka hvordan folk per i dag blir behandlet bare fordi at de har en annen hudfarge eller religion, fordi de er på feil plass til feil tidspunkt. “Every time a crime was committed by a Muslim, that person's faith was mentioned, regardless of its relevance. When a crime is committed by a Christian, do they mention his religion? ... When a crime is committed by a black man, it's mentioned in the first breath: ...

First, her tippet made of tulle, easily lifted off her shoulders and laid on the back of a wooden chair. And her bonnet, the bow undone with a light forward pull. Then the long white dress, a more complicated matter with mother-of-pearl buttons down the back, so tiny and numerous that it takes forever before my hands can part the fabric, like a swimmer’s dividing water, and slip inside. You will want to know that she was standing by an open window in an upstairs bedroom, motionless, a little wide-eyed, looking out at the orchard below, the white dress puddled at her feet on the wide-board, hardwood floor. The complexity of women’s undergarments in nineteenth-century America is not to be waved off, and I proceeded like a polar explorer through clips, clasps, and moorings, catches, straps, and whalebone stays, sailing toward the iceberg of her nakedness. Later, I wrote in a notebook it was like riding a swan into the night, but, of course, I cannot tell ...

Jeg fikk muligheten til å lese 1001-boka The Successor av Ismail Kadare via en bokstråle på Bookcrossing. Siden forfatteren er fra Albania, kan jeg i tillegg krysse av nok et land i "Land i verden"-prosjektet mitt. Handlingen forteller om dødsfallet på Etterfølgeren, som ble funnet død på soverommet sitt 14. desember. I etterkant ble det stilt spørsmål om han begikk selvmord eller om han ble drept. Selv synes jeg at boka var noe forvirrende, med alle de forskjellige fortellerstemmene og en måtte definitivt ha tunga rett i kjeften for å finne ut hvem fortelleren var til et visst tidspunkt.

They flee from me that sometime did me seek With naked foot, stalking in my chamber. I have seen them gentle, tame, and meek, That now are wild and do not remember That sometime they put themself in danger To take bread at my hand; and now they range, Busily seeking with a continual change. Thanked be fortune it hath been otherwise Twenty times better; but once in special, In thin array after a pleasant guise, When her loose gown from her shoulders did fall, And she me caught in her arms long and small; Therewithall sweetly did me kiss And softly said, “Dear heart, how like you this?” It was no dream: I lay broad waking. But all is turned thorough my gentleness Into a strange fashion of forsaking; And I have leave to go of her goodness, And she also, to use newfangleness. But since that I so kindly am served I would fain know what she hath deserved.