The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

As it is the last day of 2018 I decided it was probably time to do a wrap up post for all the challenges I've participated in this year. As usual, I overestimated a bit on how many challenges I would manage to participate in, so I didn't accomplish the goals in all of them. Regardless, I still had a fun reading year and here's my lists. Foodies Reads Sugar and Spice and All Those Lies by Evy Journey The Uninvited Corpse (Food Blogger Mysteries #1) by Debra Sennefelder Poké! fargerik gatemat fra Hawaii av Oskar Sellin og Helle Øder Valebrokk The Cosy Teashop in the Castle (The Cosy Teashop #1) by Caroline Roberts The Quiche and the Dead by Kirsten Weiss Death by Dumpling (A Noodle Shop Mystery) by Vivien Chien Slow-Cooker Fall Favorites by Gooseberry Patch Food Wars! Vol. 2 by Yuto Tsukuda, Shun Saeki and Yuki Morisaki Food Wars! Volume 3 by Yuto Tsukuda, Shun Saeki and Yuki Morisaki Bake for Syria Recipe Book by Lily Vanilli The Street Food Secret: The World’s ...

With both Back to the Classics (classic with a colour in the title) and Cloak and Dagger Mystery Challenge, I ended up reading The Mystery of the Blue Train by Agatha Christie. Today I'll post the review. Description from Goodreads 'I want a change. To be in the midst of things - exciting things - even if I'm only the looker-on. You know, things don't happen in St Mary Mead.' When the luxurious Blue Train arrives at Nice, a guard attempts to wake Ruth Kettering from her slumbers. But she will never wake again - for a heavy blow has killed her, disfiguring her features almost beyond recognition. What is more, her precious rubies are missing. The prime suspect is Ruth's estranged husband, Derek. Yet Poirot is not convinced, so he stages an eerie re-enactment of the journey, complete with the murderer on board... My Thoughts on the Novel Even though The Mystery of the Blue Train is a good book, I felt it wasn't among Agatha Christie's best works. ...

With both Platypire Diversity Challenge (Women History Month) and Back to the Classics Challenge (A classic by a woman author), I ended up reading A Vindication of the Rights of Woman by Mary Wollstonecraft. Today I'lll post the review. Description from Goodreads Writing in an age when the call for the rights of man had brought revolution to America and France, Mary Wollstonecraft produced her own declaration of female independence in 1792. Passionate and forthright, A Vindication of the Rights of Woman attacked the prevailing view of docile, decorative femininity, and instead laid out the principles of emancipation: an equal education for girls and boys, an end to prejudice, and for women to become defined by their profession, not their partner. Mary Wollstonecraft's work was received with a mixture of admiration and outrage - Walpole called her 'a hyena in petticoats' - yet it established her as the mother of modern feminism. My Thoughts On The Book Even thoug...

As it is January, I thought it was time to sign up for a few new reading challenges. As usual I have the issue of limiting myself in terms of how many I sign up for, but luckily some books can be used for several challenges which makes things a bit easier. Also, I have participated in some of these challenges earlier years (Cloak and Dagger, Foodies and Back to the Classics to be specific), so it will be nice to revisit them. In order to kick myself a certain place in terms of my world literature project, I also decided to join the Literary Voyage Around the World Reading Challenge, as it basically gave me an excuse to read some of the books which makes me capable of crossing off a few countries. Anyway, here are the challenges I want to participate in this year. 2018 Cloak and Dagger Challenge  (Amateur Sleuth Level; 5-15 books) Literary Voyage Around The World Reading Challenge 2018  (Hitchhiker Level: 25-40 books) Foodies Read 2018 Back to the Classics 2018 2018 Pl...

Siden året 2016 definitivt nærmer seg slutten, tenkte jeg at det var på tide med en oppsummering på de utfordringene jeg har blitt med på i år. Jeg fikk ikke nødvendigvis ting til for meg helt, spesielt med tanke på Book Riot Read Harder og Back to the Classics (fikk ikke lest i forbindelse med alle kategoriene, sistnevnte på grunn av en liten lesetørke for en liten stund siden), men jeg har uansett heldigvis fått lest litt på generelt basis. Så her kommer listene over bøkene jeg har fått lest i forbindelse med de forskjellige utfordringene, og noen bøker er kanskje listet opp under flere utfordringer. Book Riot Read Harder Challenge Read a horror book;  The House of Dead Maids av Clare B. Dunkle Read a collection of essays;  On Suicide av David Hume Read a middle grade novel;  The Graveyard Book av Neil Gaiman Read a biography;  Fars krig av Bjørn Westlie Read a book over 500 pages long;  Himmelfall av Kari F. Brænne Read a book under 100 pages;...

I forbindelse med Back to the Classics-utfordringa, leste jeg diktsamlinga Twenty Love Poems and a Song of Despair av Pablo Neruda (A Classic in Translation - kategorien). Twenty Love Poems and a Song of Despair ble først utgitt i 1924, og den utgaven jeg har, er bispråklig (spansk og engelsk) med illustrasjoner av Pablo Picasso. Diktsamlinga skapte en viss skandale da den først ble utgitt på grunn av de seksuelle hentydningene i flere av diktene. Personlig likte jeg denne diktsamlinga, kanskje litt på grunn av at denne utgaven var tospråklig og en dermed fikk en annen dybde i diktene enn hvis en "bare" leste gjendiktningene/oversettelsene av diktene.

I forbindelse med Back to the Classics-utfordringa (A Classic Detective Novel-kategorien) endte jeg opp med å lese Hunden fra Baskerville av Sir Arthur Conan Doyle, og nå kommer omtalen av denne klassikeren. Det ligger en forbannelse over Baskerville-slekten i form av av en stor svart hund som bokstavelig talt har skremt enkelte til døde. Sherlock Holmes har fått i oppgave å redde den siste arvingen fra forbannelsens klør, noe som innebærer at både Sherlock Holmes og Dr. Watson blir ført til de noe tåkete heiene i Dartmoor. Jeg tror en skal lete en god stund etter bedre og mer klassisk detektiv-roman enn denne (spesielt hvis en er anglofil og har en forkjærlighet for hunder). I tillegg vil jeg tro at den vil passe fint for de som er litt lei av den noe bloddryppende krimmen som blir publisert. Nå er jeg derimot noe annig på og se  filmatiseringen  med blant annet Christopher Lee (kombinere Sherlock Holmes med Christopher Lee kan umulig bli feil).

Heart of Darkness (Mørkets hjerte) av Joseph Conrad var på pensumlista i emnet jeg tok nå i høst, og jeg tenkte at siden jeg uansett måtte lese den, kunne jeg like så greit bruke den i forbindelse med Back to the Classics utfordringa (An adventure classic). Handlinga foregår på 1800-tallet i Kongo, med koloni-ekspansjonen på høygir, hvor utnyttelse, enten det er sosialt, økonomisk eller politisk foregår, ofte av afrikanske samfunn. Marlow er på søken etter Kurtz, som driver med handel av elfenben, men Kurtz er ikke akkurat lett å få tak i, samtidig som han nærmest både er fryktet og tilbedt av både de lokale og kolonistene. Jo lenger opp i elva Marlow er, og jo nærmere han kommer tilholdsstedet til Kurtz, jo mer mister Marlow troen både på seg selv og sivilisasjonen. Boka har sine positive og negative sider; en av de negative sidene var Marlow sine (noe) rasistiske holdninger. En av de derimot mer positive sidene ved boka var den skarpe kritikken når det gjelder kolonisering av a...

Siden vi har temaet "galskap i litteraturen" i det emnet jeg tar på universitetet nå i høst, vil jeg tro at det er noe vanskelig å komme unna Dr. Jekyll and Mr. Hyde av R. L. Stevenson. I tillegg passet den inn under kategorien "A 19th Century Classic" i Back to the Classics-utfordringa. Dr. Jekyll har lenge hatt kunnskap om sitt indre selv, og at han kanskje ikke er som alle skulle tro. På kveldene og nettene eksperimenterer han med å lage et serum som omdanner han til Mr. Hyde, hans andre personlighet. som mildt sagt er en noe ubehagelig fyr. Jeg liker skrekk og thrillere, men av en eller annen sær grunn slet jeg med å like Dr. Jekyll and Mr. Hyde. Historien er rotete fortalt med flere fortellerstemmer, og i bunn og grunn "skjer" det ikke så mye som en skulle tro. Hvis en er på jakt etter noe som skremmer vannet av deg, er det kanskje best å finne en annen bok.

Siden Wuthering Heights av Emily Brontë uansett var pensum i faget jeg har på universitetet for øyeblikket, kunne jeg like så greit lese den i forbindelse med Back to the Classics-utfordringa (A classic which includes the name of a place in the title). Lockwood blir tatt på senga av en snøstorm og må søke ly på Wuthering Heights. Etter hvert får han høre historien om Cathy fra den tidligere hushjelpen Nelly, hvor Cathy må velge mellom den velmenende ektemannen Edgar Linton og den langt fra perfekte Heathcliff som hun har elsket siden hun var ung. Valgene Cathy tar leder til hevn, og påvirker Wuthering Heights selv etter lang tid. Selv om jeg forstår hvorfor boka er pensum, samt på 1001-lista, var den av og til noe forvirrende med tanke på forteller-stilen, samt siden det var litt resirkulering av navnene, må en ha tunga rett i munnen for å holde tritt.

I forbindelse med Back to the Classics (A classic which has been banned or censored) samt Book Riot Read Harder Challenge (Read a book about politics, in your country or another - fiction or nonfiction) endte jeg opp med å lese Animal Farm av George Orwell. På Manor Farm er dyrene møkka lei av hvordan bonden herser med dem, og ender opp med å lage sin egen revolusjon. Dyrene driver gården på egen hånd, med sine egne regler. Eneste er at Snowball og Napoleon, lederne, som justerer en del ting etter hvert til sitt eget (og grisene) sitt behov. Satiren Animal Farm er forøvrig en satire på Stalin's Russland. En trenger ikke å være rakettforsker for å se humoren i boka, og det var flere ganger hvor jeg endte opp med å flire. I tillegg blir ting ofte satt litt på spissen, noe jeg har sansen for.

Siden det er nytt år, tenkte jeg å bli med på noen nye leseutfordringer, men ikke så mange som i fjor, slik at jeg får litt fleksibilitet med tanke på hva jeg leser. Her er ihvertfall de leseutfordringene jeg skal bli med på i år; 2016 New Release Challenge  - New Releases Newbie-nivået 2016 Horror Reading Challenge  - Fearless-nivået The 2016 Book Riot Read Harder Challenge Back to the Classics 2016 WOMEN CHALLENGE  - Wonder-Woman-nivået Flights of Fantasy Reading Challenge  - skal prøve og lese over 15 bøker Africa Reading Challenge

Så var det på tide med en oppsummering angående leseutfordringene jeg har vært med på i år, med tanke på at det tross alt snart er 2016. Noen av bøkene har jeg kanskje lest i forbindelse med flere utfordringer og er derfor listet opp to plasser. Om ikke annet, har ihvertfall 2015 vært et år hvor jeg har lest noe variert. What An Animal Reading Challenge Black Beauty av Anna Sewell Penny Possible av Sally Rose Greyfriars Bobby av Eleanor Atkinson Marley & Me av John Grogan Sov søtt, Herr Spiss av Erna Osland og Inger Lise Belsvik War Horse av Michael Morpurgo Lost & Found - True Tales of Love and Rescue from Battersea Dogs & Cats Home Oscar The Bionic Cat av Kate Allan When Fraser Met Billy av Louise Booth Med tigeren og bjørnen til Panama av Janosch Frosken og den vide verda av Max Velthuijs The Tailor of Gloucester av Beatrix Potter The Christmas Cat av Efner Tudor Holmes og Tasha Tudor Ruffens jul av Thore Hansen The Return of Santa Paws av Nicholas Edwar...

I forbindelse med Back to the Classics-utfordringa (Classic with name in the title) og Literary Movement Reading Challenge (post-modernism) endte jeg opp med å lese Lolita av Vladimir Nabokov. Den perverse poeten  Humbert Humbert blir besatt av den 12 år gamle Lolita, og han gjør mye for å få tak i henne. Når mora til Lolita dør, tar Humbert Lolita med på en road-trip som varer i nærmere et år, hvor Humbert blir mer og mer besatt av Lolita, mens hun derimot lærer å manipulere ham. Lolita er en tidvis forstyrrende bok å lese med tanke på temaet og karakteren Humbert, men Humbert får boka til å passe innunder post-modernisme epoken, siden han tross alt er noe tvilsom. Om ikke annet, er Nabokov ihverfall flink å skrive.

I forbindelse med Literary Movement Reading Challenge (The Bloomsbury Group) og Back to the Classics-utfordringa (Female author), bestemte jeg meg for å lese The Waves av Virginia Woolf. Boka følger en gruppe venner fra de er barn til middelaldrende, enten det er skuffelser eller at de oppnår noe. Selv om boka har et poetisk språk, slet jeg litt med den mengden dialog den hadde. Om ikke annet passer den ihvertfall inn i The Bloomsbury Group epoken, ikke bare fordi Virginia Woolf var med i den uformelle gruppen, men også fordi The Waves illustrerer den estetiske opplevelsen og jakten på kunnskap.

I forbindelse med Literary Movement Reading Challenge (eksistensialisme) og Back to the Classics-utfordringa (oversatt klassiker), endte jeg opp med å lese 1001-boka Siddhartha av Hermann Hesse. Siddhartha, sønn av en Brahmin er smart, men er misfornøyd med det livet som er forventet av ham. Han reiser ut og hans søken leder ham til rikdom, luksus og flere andre ting, før en fergemann leder Siddharta til sin skjebne og mening med livet. Siddhartha er en bok som går fint inn i epoken eksistensialisme, siden hovedpersonen er søkende etter en mening med livet. Siden Hesse blandet inn buddhisme og hinduisme, var boka i tillegg noe fascinerende å lese. “I have always believed, and I still believe, that whatever good or bad fortune may come our way we can always give it meaning and transform it into something of value.” 

I forbindelse med Back to the Classics-utfordringa (klassiker fra det 20. århundre-kategorien) endte jeg opp med å lese 1001-boka All Quiet on the Western Front av Erich Maria Remarque. I 1914 blir en gruppe tyske skolegutter inspirert til å verve seg til militæret. Ved fronten faller en etter en, selv om de blir trent opp til å kjempe. All Quiet on the Western Front illustrerer at en kan overhodet ikke romantisere moderne krig, og Remarque får det frem med et bra språk. Boka er ikke noe hyggelig lesing, men kanskje en nødvendig en? His voice is agitated and he sounds as if he is making a speech when he says, "I tell you this: it is the most despicable thing of all to drag animals into war."

I forbindelse med Literary Movement Reading Challenge (realisme) og Back to the Classics (A Very Long Classic Novel), endte jeg opp med å lese 1001-boka Bleak House av Charles Dickens. I Court of Chancery er det et pågående sak med Jarndyce og Jarndyce, og et nett av personer fra Sir Leicester Dedlock til gatefeieren Jo, kan sees i sammenheng med metaforen om forfall og korrupsjon i det engelske samfunnet på det tidspunktet. Med tanke på objektiviteten jeg følte fantes i boka, passer den inn i realismen som litterær epoke. I tillegg prøver Dickens å beskrive ting, vel, realistisk, med tanke på hvordan samfunnet var på den tiden. Selv om Bleak House er en klassiker og en hyllet bok, slet jeg tidvis med å lese den på grunn av lengden.

I forbindelse med Back to the Classics-utfordringa, bestemte jeg meg for å lese 1001-boka "Turn of the Screw" av Henry James, til "A Classic Novella" kategorien. Den nye guvernanten har ansvaret for de foreldreløse ungene Miles og Flora, og onkelen til ungene er en annen plass, så de tre er alene i huset. I begynnelsen virker ungene veloppdragne og intelligente, men guvernanten kjenner på et ubehag som blir forsterket når hun ser at det er spøkelser i huset. Det er da hun må kjempe for elevene sine mot spøkelsene som definitivt ikke vil dem noe godt. Jeg har kanskje lest bedre bøker enn denne, men The Turn of the Screw er allikevel ikke anbefalt for lettskremte personer.

I "Back to the Classics"-utfordringa, var et av punktene skuespill. Personlig endte jeg opp med å lese "Antigone" av Sophocles. Teknisk sett kan jeg vel kanskje også krysse av Hellas i "Land i verden"-prosjektet mitt. "Antigone" er en tragedie om Oedipus sin fryktløse datter som må bøte med livet fordi hun gir broren en verdig begravelse, stikk i strid med hva den herskende onkelen tillot. Tragedien illustrerer motsetningene som til tider eksisterer mellom lydighet og personlig etikk. Selv om skuespillet er bra skrevet, sliter jeg med å lese skuespill, rett og slett fordi at jeg føler at det er noe helt annet å lese et  teaterstykke i motsetning til å se det oppført (og jeg foretrekker det sistnevnte).