Omtale; Hulfeber: Jakten på Morrigan Kråkh (Nevermoor #3) av Jessica Townsend

I fjor var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av fantasyromanen Hulfeber: Jakten på Morrigan Kråkh (Nevermoor #3) av Jessica Townsend fra forlaget. Nå har jeg lest den og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget

Tredje bok i suksesserien Ingenlund – universet du aldri vil forlate.
Noe ondt brer seg i Ingenlund … og Morrigan står overfor sin tøffeste utfordring noensinne.
Morrigan og bestevennen Hagbart er nå stolte medlemmer av Det vunderlige selskap, men livet er langt fra enkelt. Har Morrigan det som kreves for å bevise at hun hører hjemme i den eksklusive kretsen?

Mine tanker om boka

Jeg blir mer og mer sjarmert av Ingenlund-serien og Hulfeber er intet unntak. Det var noe med den potensielle muligheten for at frøken Munter og eks-kjæresten som jobber på et bibliotek kanskje finner tilbake til hverandre. Hvis en leser litt mellom linjene, ser en også visse paralleller mellom hvordan hulfeber ble håndtert og Covid-19. I tillegg forteller boka om rettigheter, i dette tilfellet vunderdyr, men en kan jo se paralleller til hvordan mennesker blir behandlet, "bare" fordi de er bittelitt annerledes, enten det er fordi de er skeive eller har en annen hudfarge.

Jeg likte Hulfeber på generelt basis veldig godt og den kan anbefales. En bør jo ha lest de to første bøkene for å forstå mer av handlinga selvfølgelig.