Omtale; Myrkongens datter av Karen Dionne
Etter å ha lest litt om Myrkongens datter av Karen Dionne på nettet, endte jeg opp med å låne den på biblioteket og nå kommer omtalen.
Beskrivelse fra forlaget
Da mannen kjent som Myrkongen rømmer fra fengselet, mistenker Helena umiddelbart at hun og hennes to døtre er i fare. Ingen, ikke engang Helenas mann, kjenner fortiden hennes. De vet ikke at hun ble født i fangenskap, at hun ikke hadde kontakt med omverdenen før hun fylte 12 år. Eller at hennes far oppdro henne til å drepe. De vet ikke at Myrkongen kan jakte og overleve i villmarken bedre enn noen. Med ett unntak - hans egen datter.
"Som om deres verden var såmye bedre enn min. Og at den var virkelig sivilisert. Det er lett å finne grunner til å bruke dette ordet om verdenen jeg oppdaget da jeg var tolv: krig, forurensning, grådighet, kriminalitet, barn som sulter, rasehat, etnisk vold - og det er bare en liten del av det."Mine tanker om boka
Selv om jeg syntes at boka var bra, følte jeg at den hadde noen mangler. En ting var at det var en litt ujevn balanse mellom nåtid og fortid, samt at jeg kunne godt tenkt meg å få vite mer om moren til Helena. I tillegg følte jeg at det var litt feil å definere boka som en thriller, da den ikke hadde så mye av den sjangeren i seg.
"'Vi arver ikke jorden fra våre forfedre, vi låner den bare av våre barn', var et annet. I dag vet jeg at det er den berømte ordtaket fra den indianske urbefolkningskulturen. Men uansett - den amerikanske urbefolkningen forsto konseptet med bærekraftig skogsdrift lenge før det fantes et ord for det."
Hva er det med Juritzen forlag og sære definisjoner på bøker? Først kaller de Fergen av Mats Strandberg for krim selv om den er mer paranormal med tanke på vampyrene og nå kaller de Myrkongens datter for thriller?
Comments
Post a Comment