Omtale; Min datters far av Nenad Velickovic

For flere år siden endte jeg opp med å få tilsendt et leseeksemplar av romanen Min datters far av Nenad Velickovic. Jeg har til slutt somlet meg til å lese den og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget

Min datters far er en usedvanlig vakker fortelling om en fars sterke kjærlighet til sin lille datter - ofte ispedd rikelige doser svart humor. Samtidig gir romanen et gripende innblikk i dagens Bosnia, preget av korrupsjon, politisk stagnasjon og spøkelser fra fortiden. En del av boken består av samtaler der faren svarer på datterens mange spørsmål, undringer typisk for et barn i ferd med til å oppdage verden. Faren svarer med ironi og sarkasme rettet mot voksenverdenen og samfunnet, men uten at han ignorer barnets perspektiv. Svarene røper kjærlighet og respekt, de reflekterer den voksnes bekymringer, men uten at barnet belastes med hva disse innebærer. Det virkelige dramaet, som hele tiden lurer i bakgrunnen, er at moren vil at familien skal emigrere til Australia. Til slutt reiser hun og datteren ...

Mine tanker om boka

Min datters far var en bok jeg slet litt med å begripe meg på til tider. Språklig hadde jeg sans for boka, men siden den var litt fragmentert, slet jeg med å henge med en gang i blant. Det er sikkert noen som liker boka bedre enn meg.