Omtale; Vi har ikke fire nye år av Martine Johansen

I fjor var jeg såpass heldig at jeg mottok et leseeksemplar av romanen Vi har ikke fire nye år av Martine Johansen fra forlaget. Nå har jeg lest den og i dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget
den natten på Landmark's Midtown Art Cinema kjøper vi hver vår bøtte med popcorn ekstra smør spiser oss en tredjedel ned i begge før filmen starter og heller Reese's Pieces sjokoladekuler på toppen
vi kliner til amerikanske klassikere som Eraserhead og Wild At Heart
hun lukter av sheabutter og mentolsigaretter
- Jeg vil vise deg Amerika, sier hun

«Et kjærestepar flykter unna fallerte familierelasjoner og Guds dømmende blikk på en forrykende roadtrip gjennom et Trumpifisert Amerika gjennomsyret av moteller, melkesukker og fargestoffer, og befolket av seriemordere forkledd som mønsterborgere og klimahelter forkledd som uteliggere. Hyperkapitalismen spiser sine egne barn i en pre-apokalyptisk forbrukerorgie der kjærligheten er det eneste som kan stagge verdens undergang - hvis man bare tør å stole på den.» Hilde Susan Jægtnes, forfatter
«Johansens apokalyptiske bok er en kompromissløst varm leseropplevelse. En kjærlighetserklæring både til det skeive språket og den skeive kjærligheten. Jegs reise fra Rikets Sal gjennom Georgia og til Las Vegas er samtidig både utopi og dystopi, vill, voldsom og likefullt var.» Marjam Idriss, forfatter

Mine tanker om boka

Så fort en kommer inn i rytmen når det gjelder skrivestilen og språket i boka, kan en risikere at en kan bli noe hekta. Selv likte jeg begge deler nokså godt, spesielt siden det var et friskt pust av noe annerledes. En roadtrip som går litt galt, og kjærligheten mellom de to kvinnene er til å smile av. Boka i seg selv er kjapp lesing når en først begynner på den.

Vi har ikke fire nye år kan definitivt anbefales.