Omtale; Hvis jeg forsvinner, seg du meg da? av Kristine Getz

I forbindelse med Non-Fiction Reading Challenge, endte jeg opp med å lese Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget
Sommeren 2010 sto 27 år gamle Kristine Getz fram i et debattinnlegg i Aftenposten og fortalte om sine 10 år med spiseforstyrrelser: "Ti år med spiseforstyrrelser tilsvarer 3650 dager fylt av selvhat, selvsabotasje og skam." Vendepunktet kom da Kristine begynte å blogge. Ved å sette ord på sine innerste tanker og følelser, og ved å blottlegge seg, kunne egenterapien begynne. Kristine klarer å beskrive en spiseforstyrrelse slik at vi faktisk forstår hva denne ubegripelige sykdommen går ut på, og hva den gjør med en. Hun skriver gripende og nådeløst ærlig, og vi tror på henne når hun midt i håpløsheten forteller at hun vil bli frisk. Derfor er dette også en bok full av optimisme og livsvilje.

Mine tanker om boka

Det er en bok som alle burde lese, bare for å få et innblikk i hva spiseforstyrrelser er og hva det gjør med en person og omgivelsene. Det kan være noe ubehagelig lesning til tider, men på den annen side er spiseforstyrrelser tross alt et mareritt.