Omtale; Svartstilla av Susanne Skogstad

For en liten stund siden var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseekemplar av debutromanen Svartstilla av Susanne Skogstad fra det nyoppstartede forlaget Gloria Forlag og i dag kommer omtalen av romanen.

Beskrivelse fra forlaget

I Svartstilla har den unge forfattaren valt den gamle kvinnas perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og om lengsel etter å høyre til. Gjennom den gamle kvinnas sorg får lesaren innblikk i ei uendeleg sterk forteljing om stor kjærleik - og om den stilna som oppstår når eit liv brått tek slutt.

I det store minnearbeidet ho står ovanfor ser den gamle kvinna tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Korleis ho elska han som er borte. Gjennom denne erindringa skildrar forfatteren eit liv og ein familie mange kan kjenne seg att i. Skarpt og presist teiknar ho opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan kreve.

Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, om store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva den kostar. I den gamle kvinna sin kamp for å halde fast på den store sorga skildras og menneskes søken etter meining i ei stadig meir opplyst verd.

Susanne Skogstad er fødd i 1992 og bur i Oslo, men vaks opp på Eid i Nordfjord. Svartstilla er hennar debutbok. Ho går på manuslinja på Westerdals.

Mine tanker om boka

Personlig hadde jeg skikkelig sansen for denne boka, med tanke på det lyriske språket og hvordan forfatteren får frem sårbarheten i hovedpersonen. Det er en bok som definitivt kan anbefales og en ekstra bonus er at den er på nynorsk.