Omtale; Djevelens rytter av Jan Ove Ekeberg

Tatt i betraktning at jeg for et par år siden leste Krigens læregutt av Jan Ove Ekeberg, ble fristelsen for stor da jeg så at bind to i serien Den siste vikingkongen, nemlig Djevelens rytter, hadde kommet ut. Jeg var såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar fra forlaget og i dag kommer omtalen av romanen.

Beskrivelse fra forlaget
Dramatisk og handlingsmettet roman om Harald Hardrådes ferd mot Konstantinopel.

Serien om Den siste vikingkongen er basert på virkelige hendelser i Harald Hardrådes liv. Djevelens rytter er bind to i serien, og en frittstående fortsettelse av Krigens læregutt.

Etter slaget på Stiklestad i 1030 befinner den unge Harald seg i utlendighet hos den russiske fyrst Jaroslav. Her tjener han som kriger, men setter snart kursen mot Konstantinopel, storbyen der makt og rikdom kan vinnes.

På veien dit, ute på de store steppene, møter Harald khazarene, et hestefolk som kalles djevelens ryttere. Her lærer Harald selv å bli en djevelens rytter.

Men Haralds og khazarenes kunster på hesteryggen hjelper lite da den bysantinske keiserens soldater går til angrep. De som ikke blir drept føres til Konstantinopel som krigsfanger. Der vekker Haralds lange lyse hår keiserinnens beundring, noe som leder ham frem til målet: Opptaksprøvene til keiserens hær av nordiske leiesoldater.

Mine tanker om boka

Personlig syntes jeg det var en interessant og underholdende roman som lett kombinerer historie og fiksjon uten at det føles anstrengt. Djevelens rytter får også til balansegangen mellom det å ha action og spenning, uten at handlinga går for fort frem, noe som gjør at hodet får puste litt innimellom.