Omtale; Sauebonden Heida av Steinunn Sigurdardottir

For noen måneder siden var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av biografien Sauebonden Heida av Steinunn Sigurdardottir fra forlaget. Nå har jeg lest den og i dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget
Sauebonden Heida, den inspirerende historien om en islandsk sauebonde, har blitt en internasjonal bestselger, og har vunnet både den islandske bokhandlerprisen og Kvinnenes litteraturpris på Island.

Heida er en enslig bonde med en saueflokk som består av fem hundre dyr, i et ugjestmildt område som grenser til Islands høyland. Området er så øde at det blir kalt «Verdens ende». En av de nærmeste naboene er Islands mest beryktede vulkan, Katla. Helt siden folk bosatte seg der for å drive gårdsdrift på 1100-tallet har den med jevne mellomrom drevet Ljótarstadirs innbyggere på flukt. Det er et annerledes gjeterliv, der man må være på vakt mot farer som jordskjelv og isbreer, eller hente de siste sauene ned fra de høyeste fjellsidene med firehjuling før vinterens livsfarlige snøstormer slår inn. Heida forlot en karriere som modell for å ta over familiegården, og i denne beretningen får vi vite hvorfor. Steinunn Sigurdardottirs levende beskrivelser av dyra og gårdslivet, sammen med Heidas tørrvittige dikt og fellesskapsfølelse, danner et uforglemmelig bilde av et liv i pakt med naturen.

Gjennom fire årstider skildrer Steinunn Sigurdardottir et uforglemmelig år, der hun motvillig ble politiker for å stoppe kraftselskapet som vil gjøre hennes land om til et vannmagasin.

Mine tanker om boka

Sauebonden Heida var interessant lesning med en god dose feminisme og natur/miljøvern. Den var kanskje bittelitt forvirrende til tider og kunne blitt litt bedre strukturert, men det er bare pirk fra min side. Den er allikevel såpass oppslukende at den allikevel får budskapet frem.