Omtale; Maretorn av Tone Almhjell

Tatt i betraktning at jeg allerede har lest Vindeltorn av Tone Almhjell, klarte jeg ikke å motstå fristelsen for å kjøpe Maretorn på Mammutsalget tidligere i år. Nå har jeg fått lest boka og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget
Frittstående oppfølger til den enorme fantasysuksessen «Vindeltorn».

Underlige ting begynner å skje på Sommerhjell. Marerittene som plaget Niklas etter at moren døde er tilbake, verre enn noen gang. Bekken hvisker hemmeligheter, og et grønnøyd beist tar livet av dyrene i skogen. Når beistet viser seg å være et troll fra Niklas' egen fantasi, skjønner han at han er den eneste som kan bekjempe det.

Med god hjelp fra den nye følgesvennen sin, gaupen Tyst, finner han kilden til problemet: Magi lekker ut av en portal til en annen verden. Men på den andre siden er den frodige dalen Sønder også i fare. Dyrene som bor der lever i frykt for den onde Spurvekongen, og en mystisk plante er i ferd med å snøre stenglene sine rundt alt og alle. Niklas må nå forsøke å redde både Sønder og Sommerhjell. Men først må han finne sannheten bak morens siste ord: «Jeg er en Maretorn.»

Mine tanker om boka
Personlig synes jeg at Maretorn var like sjarmerende som Vindeltorn, med det noe Narnia-aktige preget over seg. Du finner kanskje ikke noen snakkende løver med navnet Aslan i denne boka, men derimot blant annet gaupa Tyst som var temmelig sjarmerende. Dessuten synes jeg det er noe med konseptet at alle kjæledyr som noensinne har blitt elsket av barn eksisterer sammen i annen verden etter at de dør. Noe annet jeg synes var positivt med Maretorn er at den tar opp dødsfall i familien.