Omtale; Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer

Bare for å få et avbrekk fra alle leseutfordringene jeg er med på i år, endte jeg opp med å lese Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer. I dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget
Januar, 1946. Forfatteren Juliet Ashton jobber med sins nye roman ved skrivebordet. Ut av det blå får hun et brev fra Dawsey Adams fra Guernsey, som har funnet Juliets navn i en brukt bok. På grunn av deres felles interesse for Charles Lamb begynner de å brevveksle. Når Dawsey sier at han er et medlem av Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai blir Juliet nysgjerrig og ikke lenge etter hører hun fra de andre medlemmene. Brevvekslingen fortsetter frem og tilbake, og Juliet får høre om Guernsey under den tyske okkupasjon. Juliet oppdager at foreningen er like merkelig som navnet tilsier: Isola, som selger grønnsaker; Eben, en fisker med interesse for Shakespeare; Will Thisbee, skaperen av den berømte potetskrellpaien; og Dawsey , en bonde. Men mest gripende er minnene om Elizabeth, grunnleggeren av foreningen som ble forelsket i en tysk offiser. Hun gjemte en sulten fange og ble sendt til en konsentrasjonsleir. Øyeboerne sliter med minnene fra annen verdenskrig og Juliet bestemmer seg for å besøke Guernsey for å møte sine nye venner.

Mine tanker om boka
Personlig synes jeg at boka var veldig sjarmerende og en blir godt kjent med flere av karakterene i boka, noen av dem litt mer eksentriske enn andre. Jeg følte at boka kanskje manglet "noe" uten at jeg vet helt hva, men den var allikevel kjekk lesing og kan anbefales. I tillegg får en litt kjennskap til hvordan livet på kanaløyene var under andre verdenskrig, siden de var det eneste av Storbritannia Nazi-Tyskland faktisk okkuperte.