Omtale; Den forbudte elven av Chigozie Obioma
For en god stund tilbake fikk jeg tilsendt et leseeksemplar av debutromanen Den forbudte elven
Beskrivelse fra forlaget
En sensasjonell debut og en nydelig afrikansk roman om oppvekst, overtro og de ubønnhørlige konsekvensene av brutt tillit og forspilte muligheter.
Nigeria i 1990-årene. Fire brødre i den lille byen Akure benytter farens fravær til å dra på fisketur i en elv som de har fått streng beskjed om å holde seg unna. På vei hjem med fangsten støter de en dag på Abulu, en galning som er beryktet for sine spådomskunster. De terger ham på gutters vis, like vågale som de er skremte, men han kommer mot dem som en gammeltestamentlig profet og forkynner at den eldste, Ikenna, vil bli drept av en av sine brødre, en fisker. Denne spådommen skal forfølge guttene og gradvis tære på de skjøre familiebåndene. Moren blir innlagt på sykehus, og faren - familieoverhodet som har båret på ambisiøse drømmer om at guttene skulle bli leger, advokater, ingeniører og flyvere - bryter sammen i erkjennelse av at han ikke kan beskytte dem. Og hvis den gale spåmannen har rett, hvilken av brødrene vil da bli Ikennas morder? Det hjelper lite at de til stadighet forsikrer ham: «Ingen av oss vil drepe deg - vi er ikke engang ordentlige fiskere.»
Mine tanker om boka
Personlig syntes jeg det var noe fascinerende med bildene og metaforene forfatteren brukte, med tanke på at det er en viss forskjell på afrikansk og europeisk fortellertradisjon. I tillegg illustrerte boka hvordan språk enten kan begrense eller krydre, siden karakterene benyttet seg av både igbo, joruba og engelsk alt etter hvordan det passet situasjonen. På generelt basis var Den forbudte elven en noe hjerteskjærende bok til tider.
Comments
Post a Comment