Omtale; Det sorte fåret av Jørgen Jæger

For litt siden fikk jeg et innfall om at jeg hadde lyst til å lese noe skandinavisk krim, så jeg endte opp med å lese Det sorte fåret av Jørgen Jæger. I dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget

DET SORTE FÅRET er årets gladnyhet for alle Ole Vik-fans.

Dette er boken Jørgen Jæger drømte plottet til en natt på 80-tallet. Her vekkes Ole Vik og Cecilie Hopen i Fjellberghavn til live for aller første gang. Boken har ikke tidligere vært utgitt.

Nå i jubileumsåret til forfatteren, som fyller 75 år, har vi hentet frem dette ur-manuset og presenterer det i bokform for leserne, enklere enn de senere bøkene, usminket og ekte, som den kuriositeten det er med sine styrker og svakheter. Manus har ligget lagret på forfatterens harddisk som bok null i alle år.

Så velkommen til 80-tallet - med fasttelefoner, dataskrekk, telefaxer og de første mobiltelefonene til bruk i bil. Glem røykeloven, glem forbudet mot håndholdt mobiltelefon i bilen, glem Internett, Facebook, Twitter, smarttelefoner og alle hjelpemidler vi tar som en selvfølge i dag - og opplev det første møtet med lensmann Ole Viks univers i Fjellberghavn.

Gled dere også til å hilse på sympatiske Bjørn Næss. Han har alt, en søt kone, en kjekk sønn, og snart venter drømmejobben. Så kjører han på et sort får. Boken viser hvordan en liten hendelse kan frata en mann alt.

Mine tanker om boka

Jeg kan innrømme at jeg ikke har lest noen av bøkene til Jørgen Jæger før nå, men jeg likte definitivt denne og kan tenke meg å lese flere. Karakterene i boka var interessante og selv om historien kanskje var litt fomlende i starten, var den allikevel underholdende å lese, da det tok seg opp etter hvert.

Boka kan om ikke annet anbefales hvis en har lyst til å ta fatt på bøkene til Jørgen Jæger.