Omtale; De døde av Christian Kracht

Av og til blir jeg dratt mot litt mer intellektuelle romaner. De døde av sveitsiske Christian Kracht er en sånn roman og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget
De døde tar oss med rett inn i de feberhete hektiske tidlige 1930-årene, da Det Moderne, og da spesielt den nye filmkulturen, opplevde sin første store blomstringstid.

I Berlin, "Spleenen i denne usikre, krampaktige, labile nasjonen", prøver en ung Sveitsisk filmregissør, euforisk ansporet av en viss Siegfried Kracauer og en viss dame ved navn Lotte Eisner, å overbevise filmmogulen Alfred Hugenberg om å finansiere en film, en skrekkfilm, eller rettere, en japansk skrekkfilm.

Og der, på den andre siden av globusen, forbereder samtidig den ytterst hemmelighetsfulle japaneren Masahiko Amakasu et storstilt komplott mot herredømmet til den internasjonalt mektige filmindustrien i Hollywood.

Mine tanker om boka

De døde er en fascinerende roman som til en viss grad bruker den litterære moderne som effekt for å få frem temaet i boka som er nettopp "Det Moderne", bare i filmversjon. Hvis en er på jakt etter noe litt intellektuell lesning, kan De døde definitivt anbefales.