Omtale; Vegetarianeren av Han Kang

For en stund siden leste jeg romanen Vegetarianeren skrevet av koreanske Han Kang og i dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget

Med romanene Vegetarianeren og Levende og døde har Han Kang tatt verden med storm og satt Sør-Korea på det litterære kartet. Vegetarianeren vant Man Booker-prisen og ble kåret til en av de beste bøkene i 2016 av blant andre New York Times Book Review, Time, Wall Street Journal, Elle og The Economist.

Vegetarianeren er en bok i tre deler, fortalt gjennom tre stemmer, som skildrer en kvinnes transformasjon og ringvirkningene den får. Yeong-hye er helt alminnelig på alle vis, ifølge hennes mann, men etter en rekke groteske mareritt bestemmer hun seg for å bli vegetarianer – en ganske bemerkelsesverdig beslutning i Sør-Korea. Familiemedlemmene hennes reagerer sterkt på Yeong-hyes avvisning av kjøtt og etter hvert av stadig flere sosiale konvensjoner. Unntaket er svogeren hennes, som blir mer og mer fascinert av henne.

HAN KANG (f. 1970) er født i Gwangju i Sør-Korea, men flyttet til Seoul da hun var ti år. Hun studerte koreansk litteratur ved Yonsei University, og underviser i skrivekunst ved Seoul Institute of the Arts. I 1993 debuterte Kang som forfatter. For bøkene sine har hun blant annet vunnet Yi Sang Literary Prize, Today's Young Artist Award, og the Korean Literature Novel Award. I april 2016 ble hun tildelt den internasjonale Man Booker-prisen for romanen Vegetarianeren. I 2018 er hun igjen nominert, for The White Book.

Den norske utgaven er oversatt av Vivian Evelina Øverås.

Mine tanker om boka

Vegetarianeren er en noe bisarr, men allikevel stille bok med tre fortellerstemmer, hvorpå alle reagerer på hvert sitt vis over Yeong-hye som blir vegetarianer og sliter med den mentale helsa. De fleste karakterene i boka er noen drittsekker og gjennom de tre forskjellige fortellerstemmene, ser en hvordan dynamikken mellom karakterene fungerer.

På generelt basis er Vegetarianeren også en sakte bok som kan være noe tankevekkende og forteller om lykke og konformitet på sin egen sære måte. Samfunnet forteller oss at en må ha et "perfekt" liv for å være lykkelige, samt være som "alle andre", men er det egentlig sånn det fungerer?