Omtale; Hundedager by Trine-Lise Rygh

I fjor fikk jeg tilsendt et leseeksemplar av debutromanen Hundedager av Trine-Lise Rygh fra forlaget. Jeg leste den kort tid etter og i dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget
Når er det greit å gripe inn i andres privatliv?
Mora til Tess har havna på sjukehus. Hun ble funnet i hagen, ute av stand til å gjøre rede for seg, sier naboen. Tess må komme, må ta seg av bikkja. Så Tess reiser over fjellet, tilbake til huset med de dårlige minnene. Må få ordna med den bikkja så kan hun dra tilbake til kjæresten, til jobben i dyrebutikken – den første jobben hun har klart å holde på.
I leiligheten til mora er alle gardinene trukket for, som vanlig. Tess møter naboen, hun som ringte. Fra avstand ser hun ut som en diva, en sånn fra filmer på søttitallet, men hun er ikke akkurat noen stjerne. Og ungen hennes. Ida. Hvordan har hun det egentlig?

Ubehaget tyter frem mellom linjene i denne sterke debuten om omsorgssvikt.

Mine tanker om  boka
Hundedager er en bok som smyger seg innunder huden på leseren. Den er ubehagelig til tider, og som hundeelsker kan en trygt si at jeg ikke likte hva som skjedde med hunden i slutten av boka (skal ikke avsløre mer med tanke på spoilers). Noe jeg derimot likte, var språket og skrivestilen til forfatteren.

Comments

Popular posts from this blog

Spotlight; Dancing in the Rain av Lucy Appadoo

Review; The Prettiest Girl in the Grave by Kristopher Triana

Annoncing the 2023 Diversity Reading Challenge