Omtale; Jeg vet meg et land av Victoria Bø

For noen måneder siden var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av romanen Jeg vet meg et land av Victoria Bø fra forlaget. Nå har jeg lest den og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget
Jeg vet meg et land er en roman om ønsket om å gjøre det rette, om å finne kjærligheten og sin plass i en tid fylt av usikkerhet og motsetninger.Musikeren Eilif Abelsen kjemper med seg selv og sprengkulda i et mørklagt Oslo. Han vil gjøre noe, yte motstand mot tyskerne. Men hvordan? I den strenge krigsvinteren ser Eilif strimer av lys bare i klaverspillet til studenten Astri og i den forunderlige blåtonen i stemmen til en kvinne han ikke kjenner. Mager og lungesyk finner han likevel viljen til å våge, men hvem kan man stole på i Oslo nå? Eilif må ut av byen og takker ja til å være organist i Valdres. På veien får han med seg en avis, og da han tar imot, kjenner han at det ligger noe inne i den. Det er brev, brev som ikke må komme i feil hender. Dagene er annerledes i bygda, roligere, men samtidig blir alt mer synlig der mellom de mektige fjellene. Også de tingene Eilif gjerne vil holde skjult. Victoria Bø er født i Oslo og oppvokst i Fredrikstad. Jeg vet meg et land er hennes femte roman.

Mine tanker om boka

Jeg vet meg et land er en spennende og interessant bok som var vanskelig å legge fra seg. En blir kjent med flere av karakterene og en heier på Eilif, selv om han av og til er litt uheldig. Noe som gjør at boka blir enda mer interessant, er at Eilif har synestesi og det blir forklart på en fin måte.