Omtale; Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist

For noen få måneder siden var jeg heldig nok til å motta et leseeksemplar av diktsamlinga Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist fra forlaget. Nå har jeg lest boka og i dag kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget
Hvordan er en best sammen med andre mennesker? Kanskje ved å være alene? Kristian Bergquists nye diktsamling, hans syvende i tallet, trekker litt i den tråden da den liksom spør seg selv: Hvorfor forlater jeg alt, når det siste jeg vil er å bli forlatt? Og hvor kommer tanken på å avslutte fra, når jeg bare vil fortsette som før?

I Jeg klarer det ikke alene drar poeten helt bokstavelig til skogen og hytta. Bort fra en befolket verden. For å leve alene. Se på trærne og himmelen. Fange dyra i sin flukt. Lese og skrive. Spise og sove. Bryter litt ny jord. Jeg klarer det ikke alene, sier altså tittelen, samtidig som poeten gjør nettopp det: klarer seg, alene. Men det er likevel ikke en selvmotsigelse. Det er bare en av livets elementære og elendige sannheter: at ingen vil være alene, men alene er vi alle.

Mine tanker om boka
Jeg hadde definitivt sansen for denne diktsamlinga, både de natur-inspirerte diktene og alle de andre. Hvis en er på jakt etter interessante diktsamlinger, kan denne definitivt anbefales.

Comments

Popular posts from this blog

Announcing the 2022 Diversity Reading Challenge

Book Tag; Fantasy Book Tag

Announcing the 2022 WWII Reading Challenge