Omtale; Benjamin Svartfeldts labyrint av Tore Aurstad og Carina Westberg

For en liten stund siden leste jeg ungdomsromanen Benjamin Svartfeldts labyrint av Tore Aurstad og Carina Westberg, og i dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget

Oppfølgeren til grøssersuksessen "Trettenkloa".

I småbyen Grimesvik går det i land en mystisk fremmed. Han tar bussen inn til sentrum. Noen unge gutter gjør narr av den sykelig, bleke mannen, og etter noen minutter er den fredelige lokalbussen forandret til en blodig skrekkscene.

Absalom og Miranda (som er ca. 12-13 år gamle) er på besøk hos Maximillian Svartfeldt, den eksentriske mannen som eier Evilstad Herregård. Han har fått noen mystiske brev der det står at han må fullføre byggingen av en mystisk speillabyrint. Det er også en rekke skriverier i avisene om små og store dyr som blir tatt av dage på bestialsk vis. På samme tid dukker det opp et mistenkelig testament som sier at Maximillian ikke er den rettmessige eieren av Evilstad herregård.

Ernst Trimalkio, som nesten eier hele Evilstad, er besatt av å få slått kloa i denne herregården, og vil gjøre hva som helst for å få den. Testamentet må være falsk, men hvem er denne mystiske, bleke mannen som visstnok er den rettmessige overtakeren? Og hva er denne speillabyrinten?

Absalon og Miranda begynner å undersøke alt det merkelige som skjer, og snart er de nok en gang viklet inn i et spennende mysterium hvor de settes opp mot en spåkone og må slåss med en vaskeekte vampyr.

Mine tanker om boka

Som med Trettenkloa, er denne en lettlest bok med spenning og en interessant historie. Jeg liker både Absalom, Miranda, faren til Miranda, samt Maximillian, og samspillet mellom dem. Selv om boka er en grøsser, er den ikke bestialsk, så det går fint an for yngre ungdom å lese den uten at de får mareritt.