Omtale; Kvinnestemmer i Kinas eldste poesi av Harald Bøckman

Jeg kan innrømme at jeg leste noen diktsamlinger mens Dewey's Readathon pågikk, og nå kommer omtale av nok en diktsamling. Denne gangen er det Kvinnestemmer i Kinas eldste poesi av Harald Bøckman som står for tur.

Beskrivelse fra forlaget

Kina har frembrakt en rik og særpreget poetisk arv. Poesi var elitens foretrukne uttrykksform, og eliten besto av menn - embetsmenn. Men nærleser man kinesisk poesihistorie, dukker det til stadighet opp kvinnestemmer som klarer å trenge igjennom det patriarkalske hegemoniet. Helt fra de tidligste tider, da poesien var mer preget av folkediktning, trer det frem frodige stemmer som åpenbart stammer fra kvinners livserfaring. Disse stemmene har vært tilgjengelige, men de er som regel ikke blitt tatt for det de er, mest fordi de er blitt tolket som allegoriske uttrykk forfattet av mannlige poeter. Denne antologien er derfor en unik utgivelse. Noe tilsvarende er aldri blitt publisert i Vesten, og knapt i Kina. Her kommer anonyme kvinnestemmer til orde på bred front, med stemmer som spenner fra det omsvøpsløst folkelige til det ekstatiske, vare og såre. Antologien dekker tidsrommet fra ca. 600 før vår tid til ca. år 600.

Mine tanker

Som med de fleste diktsamlinger, er det noen dikt en liker bedre enn andre, men personlig synes jeg det på generelt basis var kjekt å lese dikt skrevet av kvinner fra oldtiden, da de ofte blir oversett til fordel for menn.