Omtale; DNA av Yrsa Sigurðardóttir

For en liten stund tilbake fikk jeg tilsendt et leseeksemplar av krimromanen DNA av Yrsa Sigurðardóttir, og jeg har til slutt fått lest den, noe som også gjør at jeg kan krysse av Island i forbindelse med "Land i verden"-prosjektet mitt.

Da en ung kvinne blir brutalt myrdet i sitt eget hjem i Reykjavik, er det eneste vitnet den 7 år gamle datteren. Når nok en kvinne blir drept på bestialsk vis kort tid etterpå har politiet mistanker om at det kanskje er samme gjerningsmann. En radioamatør fanger opp noen hårreisende meldinger over kortbølgenettet som knytter ham til begge mordene, selv om han overhodet ikke kjenner kvinnene, og han starter noen undersøkelser på egenhånd av ren nysgjerrighet. Huldrar, som har fått ansvaret for etterforskningen, mangler konkrete spor i sakene, og ting blir mer komplisert fordi han har løyet om seg selv for psykologen Freya, som bistår jenta som var vitne til moras død.

DNA er en bok som en kan slite med å legge i fra seg, såpass spennende var den. Det bør kanskje derimot advares om at drapene ikke nødvendigvis var behagelig lesing, så hvis en ikke liker bestialske mord (og beskrivelser) bør en kanskje styre unna.