The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

Etter å ha vært på studietur i York, England, nærmere to uker, har jeg endelig kommet hjem. Selv om jeg tidvis følte meg som en bordtennisball mellom forelesinger på Norwegian Study Centre (tilknyttet University of York) og diverse andre ting, fikk jeg noe tid til å lese. Samlinga Wilfred Owen – Poems Selected by Jon Sallworthy var noe av det jeg fikk lest. Wilfred Owen var soldat under første verdenskrig (døde en uke før krigens slutt). Flere av diktene i samlinga henviser til soldatlivet, blant annet et av hans mest kjente dikt; Dulce et Decorum Est. Noen av diktene er skrevet i friform, men det dukker opp et par sonetter i samlinga også. For de som er interessert i krigs-tematikk eller dikt, kan det være grei lesing. Forøvrig kan jeg nå krysse av "A Classic About War" i Back to the Classics-utfordringa.

Jeg kom over en signert kopi av ”Heia Kabul!” av Anders Sømme Hammer på campus-bokhandelen for en god stund siden etter han hadde hatt et foredrag om boka. Jeg var ikke på foredraget selv, men tenkte at jeg om ikke annet kunne kjøpe boka. ”Heia Kabul!” omhandler Khalida og det kvinnelige fotball-laget hun leder i Kabul, Afghanistan. Det blir fortalt om forberedelsene til Norway Cup-turen og urolighetene i Kabul som lager en noe trøblete ramme rundt reiseplanene. ”Du begynner å gå på en annen måte, alltid på vakt, når du har sett kroppsdeler bli spredd og hus kollapse av opprørernes angrep, og uroen blir med i nattens mareritt.” En kan få et visst innblikk i hvordan det er for sivile i et krigsrammet land, og hva som kan skje hvis en stikker seg litt ut i forhold til konservative holdninger angående oppførsel. Boka viser også at fotballen gir kvinnene et lite håp og et avbrekk i hverdagen, selv om de kan få problemer på grunn av fotballspillinga. ”-Menn hevder at kvinner b...

Nok en tirsdag og nok en topp ti liste, takket være The Broke and the Bookish. Denne ukens tema er bok/litteratur-relaterte mål på livsliste. Har en følelse av at noen av målene mine sikkert gir noen latterkrampe, men de er i hvert fall som følger; 1.        ”Book-store hopping” i Brigade Road, Bangalore, India 2.        Besøke Kahlil Gibran museet i Besharre, Libanon 3.        Besøke Deventer Book Fair, Nederland 4.        Besøke Literary Festival, Jaipur, India 5.        Look at rare books and artefacts of the Chester Beatty Library in Dublin , Irland 6.        Se grava til Robert Louis Stevenson på toppen av Mount Vaea, Samoa 7.        Fullføre NaNoWriMo 8.        Fullføre Script Frenzy 9.    ...

I Teheran sitter Siamak, en sensurert journalist i indre eksil, en stund etter presidentvalget i 2009. Enkelte hendelser under det valget, vekker minner fra da han var med i den opposjonelle studentbevegelsen 30 år tidligere, som gjorde at ayatollah Khomeini kom til makten. Da han var med i studentbevegelsen, forelsket han seg i Mah Khanom, som han aldri fikk og døde før han fikk sagt at han var interessert i henne. Skulle man tro filosofen Jürgen Habermas, virket det som de revolusjonære hadde byttet plass med de konservative. Romanen gir til en viss grad et innblikk i et nokså lukket Iran og var sånn sett fascinerende lesing. Samtidig har forfatteren bra språkbruk, og har noen fine beskrivelser. Himmelen var som en gammel kvinne med mageknip, og som skrek av smerte. Lyn og torden, haglet slo ned.

Lånte ”Hitler – min nabo” av Edgar Feuchtwanger for en liten stund siden på et av de lokale bibliotekene, og angrer ikke. "Jeg hadde nettopp lest fortellingen om David og Goliat. Et øyeblikk så jeg meg selv gå inn i spisesalen i restauranten for å drepe Hitler med en slyngestein som jeg kylte rett i hodet hans." Fra Edgar er 5 år til han er 15 (fra 1929 til 1939), er han nabo med en av de mest forhatte personene i moderne tid; Adolf Hitler. Gjennom Edgars unge øyne får en et innblikk i at Hitler kommer til makten og hvordan det påvirker Edgar og hans jødiske familie mer og mer. "Han hater oss. Han hater meg. Uten å engang vite at jeg eksisterer." Selve boka er relativt lettlest og historien blir fortalt kronologisk, oppdelt etter årstall. Hvis en er interessert i andre verdenskrig, er boka verdt lesinga. "Fra sengen min hørte jeg bare skrikene i gaten, og jeg så himmelen som sto i brann og lyste opp gardinene i vinduet mitt."

Ny topp ti liste, takket være bokbloggen  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er topp ti bøker på leselisten i vår. Et par av bøkene var egentlig på pensumlista i britisk litteratur, men jeg fikk ikke somlet meg til å lese dem. Min liste, i tilfeldig rekkefølge. Black Dogs av Ian McEvan To the Lighthouse av Virginia Woolf Explore Everything Place-hacking the City av Bradley L. Garrett Mill on the Floss av George Eliot Escape from Shangri-La av Michael Murpurgo Blackpool Highflyer av Andrew Martin Just Who Does This Child Take After? av Éva Janikovszky The Book Thief av Markus Zusak Miss Peregine's Home For Peculiar Children av Ransom Riggs Djevelfjellet av Deon Meyer

When I go up through the mowing field, The headless aftermath, ... Smooth-laid like thatch with the heavy dew, Half closes the garden path. And when I come to the garden ground, The whir of sober birds Up from the tangle of withered weeds Is sadder than any words A tree beside the wall stands bare, But a leaf that lingered brown, Disturbed, I doubt not, by my thought, Comes softly rattling down. I end not far from my going forth By picking the faded blue Of the last remaining aster flower To carry again to you.

For noen uker siden fikk jeg et leseeksemplar av boken Kom hjem  av Julie Kibler fra forlaget. Isabelle på nærmere 90 år spør Dorrie, frisøren sin, om hun kan kjøre henne til en begravelse i Cincinnati, selv om det innebærer en svært lang reise siden de bor i Texas. Selv om Isabelle ikke gir Dorrie spesielt mye mer informasjon, sier Dorrie allikevel ja til å kjøre. På veien kommer det frem flere ting fra fortiden til Isabelle, som blant annet innebærer Isabelle’s første og største kjærlighet, samt hvordan ”hvite og privilegerte” behandlet afroamerikanere på 30- og 40-tallet i Sharleville. Med Isabelle sin historie, får kanskje Dorrie orden på sine egne kjærlighetsproblemer. "Fargen var det eneste som sto mellom oss. Det var så urettferdig at jeg hadde lyst til å skrike." Boka veksler mellom fortid og nåtid, samt mellom ståstedet til Isabelle og Dorrie. På en måte fungerer debutromanen til Julie Kibler som en tankevekker på hvordan folk med andre hudfarger ble...

Denne ukens topp ti tirsdag tema, takket være bokbloggen The Broke and the Bookish  er "All Time Favourites in X genre", hvor jeg valgte biografier (og lignende). Min liste (i tilfeldig rekkefølge); Camilla Heiberg Nilssen og Helene Storm; Kors på halsen - tre søstre om selvskading Shauna Reid; Diet Girl - Shaunas utrolige forvandling Lina Ben Mhenni; Tunisian girl - blogger i den arabiske våren Mukhtar Mai; Vanæret James Bowen; A Street Cat Named Bob And How He Saved My Life Slavomir Rawicz; The Long Walk - The True Story of a Trek to Freedom Anders Sømme Hammer; Heia Kabul! En ung kvinnes kamp for livet - og fotballen Iana Matei; Til salgs: Mariana, 15 år Erin Gruwell; The Freedom Writers Diary - How a Teacher and 150 Teens Used Writing to Change Themselves and the World Around Them Lisa M. Masterson; Paper Dollhouse - A Memoir

Kom over bildeboka ”Yellow Submarine” til rundt 20 kroner på Boklageret for litt siden og klarte ikke helt å motstå, siden jeg har hatt litt i bakhodet at jeg ville anskaffe meg boka. Pepperland, som ligger under havets overflate, er et land preget av glede og musikk. En dag gjør de Blå Kjipingene det fargeløst når de overtar makten. Fred klarer å flykte i en gul ubåt for å få tak i hjelp. Han reiser til Liverpool, får tak i Beatles og sammen skal de få de blå kjipingene til å forsvinne. Boka er basert på filmen Yellow Submarine (som igjen er basert på en Beatles sang). Likte illustrasjonene og budskapet/tematikken, men følte at boka manglet MYE ellers, dessverre. Henger kanskje litt sammen med at det er en bok basert på en film. ”Pepperland lå – eller ligger, jeg er ikke helt sikker – 80 000 fot under havets overflate. Et vinterløst drømmeland der sang og glede fikk råde grunnen, og hvor du aldri følte deg alene.”

Fikk tak i boka ungdomsboka "Trolløya" av Olaf Moriarty Solstrand for noen måneder siden og leste den for ikke så lenge siden. Boka omhandler Gunhild, en ridder som av og til gjør litt dristige valg når det gjelder kamper mot troll. Kirabo kommer fra en annen planet, men krasjlander på Trolløya fordi han mangler drivstoff til å komme seg dit han skal. Sammen må de samarbeide for å bekjempe en trollstamme. Fortellingen om Kirabo og Gunhild blir fortalt av Jørgen og Eva til datteren deres Ylva, da hun spør om de kan fortelle godnatt-eventyr til henne. Selv om Jørgen og Eva ikke er sammen lengre, må de samarbeide for å fortelle historien til henne. Følte til å begynne med at det var noe sært å blande fantasy og sci-fi, samtidig som en byttet på bokmål og nynorsk, men på den annen side fremhever begge delene de forskjellige fortellerstilene som de to foreldrene har. Selve historien var fullt brukbar og kan brukes som eksempel på at det ikke alltid er like smart å være for...

Bokbloggen The Broke and the Bookish har topp ti liste hver tirsdag og denne uken er temaet "Populære forfattere jeg ikke har lest". For min del var ikke en "topp ti" liste nok, siden det er en haug med populære forfattere jeg ikke har lest, så lista mi er mer tilfeldig i utvalget. Listen min er som følger; 1.        Victoria Hislop 2.        Jo Nesbø 3.        Jørn Lier Horst 4.        Stieg Larsson 5.        Tore Renberg 6.        Cecilia Samartin 7.        Stephenie Meyer 8.        Karl Ove Knausgård 9.        Suzanne Collins 10.    Kate Morton