Omtale; Kom hjem av Julie Kibler

For noen uker siden fikk jeg et leseeksemplar av boken Kom hjem av Julie Kibler fra forlaget.

Isabelle på nærmere 90 år spør Dorrie, frisøren sin, om hun kan kjøre henne til en begravelse i Cincinnati, selv om det innebærer en svært lang reise siden de bor i Texas. Selv om Isabelle ikke gir Dorrie spesielt mye mer informasjon, sier Dorrie allikevel ja til å kjøre. På veien kommer det frem flere ting fra fortiden til Isabelle, som blant annet innebærer Isabelle’s første og største kjærlighet, samt hvordan ”hvite og privilegerte” behandlet afroamerikanere på 30- og 40-tallet i Sharleville. Med Isabelle sin historie, får kanskje Dorrie orden på sine egne kjærlighetsproblemer.

"Fargen var det eneste som sto mellom oss. Det var så urettferdig at jeg hadde lyst til å skrike."

Boka veksler mellom fortid og nåtid, samt mellom ståstedet til Isabelle og Dorrie. På en måte fungerer debutromanen til Julie Kibler som en tankevekker på hvordan folk med andre hudfarger ble behandlet, samt hvite som hadde parforhold med dem. Det som kanskje er det mest skremmende er kanskje de rasistiske holdningene som fremdeles eksisterer den dag i dag, selv om det kanskje er til en viss grad i et noe annet format.