Omtale; Månepiken av Mehran Amirahmadi

I Teheran sitter Siamak, en sensurert journalist i indre eksil, en stund etter presidentvalget i 2009. Enkelte hendelser under det valget, vekker minner fra da han var med i den opposjonelle studentbevegelsen 30 år tidligere, som gjorde at ayatollah Khomeini kom til makten. Da han var med i studentbevegelsen, forelsket han seg i Mah Khanom, som han aldri fikk og døde før han fikk sagt at han var interessert i henne.

Skulle man tro filosofen Jürgen Habermas, virket det som de revolusjonære hadde byttet plass med de konservative.

Romanen gir til en viss grad et innblikk i et nokså lukket Iran og var sånn sett fascinerende lesing. Samtidig har forfatteren bra språkbruk, og har noen fine beskrivelser.

Himmelen var som en gammel kvinne med mageknip, og som skrek av smerte. Lyn og torden, haglet slo ned.