Omtale; Et sted på grensen av Emilie Edland
Etter å ha lest litt om romanen Et sted på grensen av Emilie Edland på internett, endte jeg opp med å låne den på biblioteket, og nå kommer omtalen.
Beskrivelse fra forlaget
Nora Adler-Ruud har full kontroll, i alle fall ifølge seg selv. Hun er verdensvant, selvsikker og ironisk distansert til det aller meste. Men møtet med den tilbaketrukne, vakre foreleseren Nicholas West åpner en ny verden av lidenskap og begjær for Nora, og med den følger konsekvenser hun aldri hadde kunnet forestille seg.
Denne dampende erotiske romanen følger det stadig mer besettende forholdet mellom Nora og Nicholas, i et universitetsmiljø skildret med autentisitet og humor. En fengslende leseropplevelse fra første til siste side.
Mine tanker om boka
Mens jeg leste, lurte jeg litt på om karakteren Nicholas kunne bli mer klisjé enn det han er, med tanke på hvor mange høye, mørkhårede kjekkaser det finnes i litteraturens verden? I tillegg følte jeg at boka manglet litt driv, spesielt med tanke på hvor fort Nora får kloa i Nicholas, samt at forfatteren kunne ha forbedret språket i boka litt (hvor mange ganger i løpet av en bok er det nødvendig å skrive "fy faen?").
Beskrivelse fra forlaget
Nora Adler-Ruud har full kontroll, i alle fall ifølge seg selv. Hun er verdensvant, selvsikker og ironisk distansert til det aller meste. Men møtet med den tilbaketrukne, vakre foreleseren Nicholas West åpner en ny verden av lidenskap og begjær for Nora, og med den følger konsekvenser hun aldri hadde kunnet forestille seg.
Denne dampende erotiske romanen følger det stadig mer besettende forholdet mellom Nora og Nicholas, i et universitetsmiljø skildret med autentisitet og humor. En fengslende leseropplevelse fra første til siste side.
Mine tanker om boka
Mens jeg leste, lurte jeg litt på om karakteren Nicholas kunne bli mer klisjé enn det han er, med tanke på hvor mange høye, mørkhårede kjekkaser det finnes i litteraturens verden? I tillegg følte jeg at boka manglet litt driv, spesielt med tanke på hvor fort Nora får kloa i Nicholas, samt at forfatteren kunne ha forbedret språket i boka litt (hvor mange ganger i løpet av en bok er det nødvendig å skrive "fy faen?").
Nei, han kunne ikke det og ikke hun heller for den saks skyld! Det beste med boken var faktisk "vennskapet" hun fikk med han andre typen jeg ikke husker navnet på akkurat nå.
ReplyDeleteFor ikke å snakke om hvilken kondis de må ha :-D
Godt å se at jeg ikke var den eneste som slet litt med boka. Vet hvilken karakter du snakker om, men jeg husker ikke navnet på ham jeg heller.
DeleteOg angående kondis, jeg tror at et visst uttrykk angående sex og kaniner gjelder Nora og Nicholas. :-P