Omtale; Hvite jenter kan ikke synge blues av Martine Johansen
Jeg leste litt om debutromanen Hvite jenter kan ikke synge blues av Martine Johansen på nettet, og endte opp med å låne den på biblioteket.
"Jeg kan ikke se for meg mange norske kvinner som ville tatt med seg sin bedre halvdel for å høre hva han har å si om undertøyet hennes. Kanskje vi burde det."
Romanen omhandler June, en musiker uten spillejobber, og som reiser ut i Europa med farens LP-samling i bagen og en gitar. I løpet av reisingen møter hun blant annet på kunstnere, dagdrømmere og idealister, og boka illustrerer den ungdommelige frustrasjonen.
"Penger og eiendeler er likevel ikke det eneste som gir status, men er en del av jaget etter den etablerte og standardiserte suksessen. Det å ha et fast arbeid å gå til om morgenen eller en grad fra en utdanningsinstitusjon er med på å måle hvor flink du er å spille statusspillet."
Noe av det jeg likte med boka er at den gir et visst skråblikk på samfunnet, og kontrasten mellom å gjøre det folk forventer av deg, kontra det å følge drømmene.
"Jeg kan ikke se for meg mange norske kvinner som ville tatt med seg sin bedre halvdel for å høre hva han har å si om undertøyet hennes. Kanskje vi burde det."
Romanen omhandler June, en musiker uten spillejobber, og som reiser ut i Europa med farens LP-samling i bagen og en gitar. I løpet av reisingen møter hun blant annet på kunstnere, dagdrømmere og idealister, og boka illustrerer den ungdommelige frustrasjonen.
"Penger og eiendeler er likevel ikke det eneste som gir status, men er en del av jaget etter den etablerte og standardiserte suksessen. Det å ha et fast arbeid å gå til om morgenen eller en grad fra en utdanningsinstitusjon er med på å måle hvor flink du er å spille statusspillet."
Noe av det jeg likte med boka er at den gir et visst skråblikk på samfunnet, og kontrasten mellom å gjøre det folk forventer av deg, kontra det å følge drømmene.
Comments
Post a Comment