The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

Siden jeg har "Land i verden"-prosjektet mitt, endte jeg opp med å lese "Kveld hele dagen" av preeta Samarasan, siden forfatteren kommer fra Malaysia. Farmoren og hustyrannen Paati dør en mystisk død, og hustjeneren Chellam blir anklaget for det, selv om de fleste i familien vet at minstejenta Aasha så noe hun ikke burde. Hele familien er i grunn noe snodig, blant annet mora Vasanthi som viser seg å være en bakstreversk sosial klatrer, og de fleste i familien har noe å skjule. Samtidig forteller romanen litt om Malaysias moderne historie. Boka var helt grei lesing, men en må ha tunga noe rett i munnen, siden kapitlene hopper frem og tilbake i tid.

I loved you, and I probably still do, And for a while the feeling may remain... But let my love no longer trouble you, I do not wish to cause you any pain. I loved you; and the hopelessness I knew, The jealousy, the shyness - though in vain - Made up a love so tender and so true As may God grant you to be loved again.

Ny tirsdag, og nok en topp ti liste, takket være bloggen  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema var halvveis valgfritt, med setningen "Top ten books which feature characters who...". Jeg endte opp med å skrive om karakterer som på en eller annen måte har opplevd krig. Min liste er som følger; The Monmouth Summer av Tim Vicary Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen Den evige krigen av Joe Haldeman Maus av Art Spiegelman Deogratias - a Tale of Rwanda av Strassen Where the Poppies Now Grow av Hilary Robinson og Martin Impey Svart mamba av Nadifa Mohamed Lynet over Hiroshima av Toshi Maruki En overflødig kvinne av Rabih Alameddine Cellisten i Sarajevo av Steven Galloway

You may write me down in history With your bitter, twisted lies, You may tread me in the very dirt But still, like dust, I'll rise. Does my sassiness upset you? Why are you beset with gloom? 'Cause I walk like I've got oil wells Pumping in my living room. Just like moons and like suns, With the certainty of tides, Just like hopes springing high, Still I'll rise. Did you want to see me broken? Bowed head and lowered eyes? Shoulders falling down like teardrops. Weakened by my soulful cries. Does my haughtiness offend you? Don't you take it awful hard 'Cause I laugh like I've got gold mines Diggin' in my own back yard. You may shoot me with your words, You may cut me with your eyes, You may kill me with your hatefulness, But still, like air, I'll rise. Does my sexiness upset you? Does it come as a surprise That I dance like I've got diamonds At the meeting of my thighs? Out of the huts of history's shame I ri...

Med "Land i verden"-prosjektet mitt i bakhodet, endte jeg opp med å lese "Baghdad Burning - Girl Blog from Iraq" av Riverbend, så nå kan jeg krysse av Irak. Fra august 2003 til september 2004, og forteller om første delen av okkupasjonen/krigen i Irak, sett fra en irakisk kvinne sitt ståsted. Hun går fra å ha en sikker jobb innen data til å knapt tørre å gå ut i gaten uten mannlig eskorte. Alt på grunn av fundamentalismen som oppstod etter frigjøringen av Irak fra diktatoren Saddam Hussein. Hun forteller om hvordan det er å leve i en krigssone, og det å først ha bittelitt sympati for de amerikanske troppene som ikke er vant til den irakiske varmen, til å mislike dem på grunn av deres handlinger ved Abu Ghriab fengselet. Boka er definitivt rake motsetningen fra "glansbildet" de amerikanske myndighetene kom med, og det er en bok som bør leses, fordi den gir et annet blikk på Irak-krigen.

Det er Dewey's Read-a-thon i dag og en av mini-utfordringene var klassiske visdomsord. Jeg valgte dette sitatet fra Alice i Eventyrland bare for å vise at en ikke trenger å se ned på seg selv, bare fordi en er litt rar/annerledes/"gal".

Laws are created to be followed by the poor. Laws are made by the rich to bring some order to exploitation. The poor are the only law abiders in history. When the poor make laws the rich will be no more.

I forbindelse med "What an Animal Reading Challenge" og "I Love Picture Books", bestemte jeg meg for å lese Penny Possible av Sally Rose. Bildeboka er inspirert av den ekte Penny, som er utdannet til servicehund for tidligere militærpersonell. Handlinga går fra da Penny var valp, treningen hun gjennomgikk for å bli servicehund og fosterfamilien som hun levde hos, frem til rett før hun ble uteksaminert som servicehund. Selv om boka var temmelig "basic", kan den allikevel være ok lesing for dem som er interessert i hunder, og samtidig belyse at det finnes hunder som gjør en viktig jobb. Og bare som en bonus, går overskuddet fra salget av boka til Warrior Canine Connection, som utdanner hunder som Penny.

Whenever the moon and stars are set,  Whenever the wind is high,  All night long in the dark and wet,  A man goes riding by.  Late in the night when the fires are out,  Why does he gallop and gallop about? Whenever the trees are crying aloud,  And ships are tossed at sea,  By, on the highway, low and loud,  By at the gallop goes he.  By at the gallop he goes, and then  By he comes back at the gallop again.

For en stund tilbake fikk jeg tak i et leseeksemplar av debutromanen "Et sted skinner det" av Vibeke Riiser-Larsen fra forlaget. På jobben er Sigrid mer eller mindre som de andre ansatte. Når hun har kommet seg hjem, er hun alene. En tante som ringer henne annenhver uke, musene i fryseren på loftet og Halvorsen i første etasje som hun handler for hver fredag. Sigrid sin metode for å holde ut er skogen og barberbladet i lommen. Det som kanskje kan forandre ting, er dagen da Snorre kommer innom butikken og gir henne tre boller. Til debutroman var "Et sted skinner det" fullt brukbar, og det kommer frem hvordan det er å holde ut ensomhet og isolasjon.

Nok en tirsdag, og ny topp ti liste, takket være bokbloggen  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er favorittforfattere gjennom tidene. En liste som kan være noe problematisk å skrive, siden jeg er en bokorm for å si det mildt, men lista som kommer er ikke "absolutt". Mine topp ti forfattere gjennom tidene er; Roald Dahl Bram Stoker Mary Shelley Francesca Lia Block Neil Gaiman Edgar Allan Poe Jules Verne Victor Hugo Astrid Lindgren C. S. Lewis

I forbindelse med Literary Movement Reading Challenge (Romanticism) og Back to the Classics-utfordringa (19th century classic), endte jeg opp med å lese 1001-boka "The Scarlet Letter" av Nathaniel Hawthorne. I New England, må Hester Prynne ha på seg en rød A, som straff for utroskap og ender opp med å utstøtt av det puritanske samfunnet. Sakte, men sikkert, vinner hun respekten til samfunnet rundt seg med gjerningene hun gjør. Hun holder munn om hvem som er ektemannen og hvem som er elskeren hennes, men de to mennene blir bekjente (uten å nødvendigvis ane hvem den andre er). Med tanke på at forfattere innen romantikken ofte skrev om selvbevissthet og melankoli, går denne romanen definitivt inn under denne perioden. Det var også ørsmå elementer i enkelte kapitler angående mystikk (som er kanskje mer dominerende i teksten "Young Goodman Brown" av samme forfatter). Selv om jeg har lest Hawthorne tidligere i forbindelse med et litteraturemne på universitetet, sl...

 The idiot bird leaps out and drunken leans  Atop the broken universal clock:  The hour is crowed in lunatic thirteens.  Out painted stages fall apart by scenes  While all the actors halt in mortal shock:  The idiot bird leaps out and drunken leans.  Streets crack through in havoc-split ravines  As the doomstruck city crumbles block by block:  The hour is crowed in lunatic thirteens.  Fractured glass flies down in smithereens;  Our lucky relics have been put in hock:  The idiot bird leaps out and drunken leans.  The monkey's wrench has blasted all machines;  We never thought to hear the holy cock:  The hour is crowed in lunatic thirteens.  Too late to ask if end was worth the means,  Too late to calculate the toppling stock:  The idiot bird leaps out and drunken leans,  The hour is crowed in lunatic thirteens.

Jeg kom over kortromanen Khirbet Khizah av S. Yizhar på Mammutsalget tidligere i år, og siden jeg foreløpig ikke har lest noe fra Palestina, endte jeg opp med å kjøpe den, så jeg kunne krysse av nettopp Palestina i "Land i verden"-prosjektet mitt. Boka omhandler en gruppe israelske soldater som skal drive ut beboerne i en liten landsby i 1948. Det blir fortalt i tredje person fra soldatenes ståsted, og en kan registrere at ikke alle soldatene er like overbegeistret for oppdraget. Uavhengig av hvilket ståsted en har i Israel/Palestina-konflikten (som jeg ikke har noen intensjoner å starte debatt om), illustrerer romanen hva slags pokkerskap krig egentlig er. Selv om innholdet er langt fra hyggelig lesing, skriver forfatteren bra.

The world is full of women  who'd tell me I should be ashamed of myself  if they had the chance. Quit dancing.  Get some self-respect  and a day job.  Right. And minimum wage,  and varicose veins, just standing  in one place for eight hours  behind a glass counter  bundled up to the neck, instead of  naked as a meat sandwich.  Selling gloves, or something.  Instead of what I do sell.  You have to have talent  to peddle a thing so nebulous  and without material form.  Exploited, they'd say. Yes, any way  you cut it, but I've a choice  of how, and I'll take the money. I do give value.  Like preachers, I sell vision,  like perfume ads, desire  or its facsimile. Like jokes  or war, it's all in the timing.  I sell men back their worse suspicions:  that everything's for sale,  and piecemeal. They gaze at me and see  a chain-saw murder j...

De som har fulgt litt med på denne bloggen, vet at jeg er med på flere leseutfordringer i år. To av dem er What an Animal Reading challenge og Back to the Classics challenge. I sistnevnte er en av kategoriene "A Forgotten Classic". Jeg bestemte meg for å kombinere de to utfordringene med å lese Greyfriars Bobby av Eleanor Atkinson, siden den boka hadde færre enn 550 ratings på Goodreads (i skrivende stund). Boka omhandler Skye terrieren Bobby, som nekter å forlate graven til hans tidligere eier Auld Jock, på Greyfriars kirkegården i Edinburgh, selv om hunder ikke har adgang til kirkegården. I løpet av årene møter Bobby på både utfordringer og eventyr, mens han sjarmerer de fleste i senk. Jeg vil tro at en god del hundeelskere vil falle pladask for boka, kanskje litt fordi at en vet hvor lojale hunder kan være, og det at boka er basert på en sann historie. Det som gjorde at jeg ble enda mer fascinert av boka, var det at flere av dialogene er skrevet med skotsk dialek...

Such loud thunders of a storm have now passed  But all of these things we've surely surpassed;  No storm or typhoon can break our strong bones,  No wind or force can destroy our firm homes.  We face each day with unity and smiles,  With our clean shoes and sandals, we've walked miles.  True, many have died but many have lived.  See truth's hope and don't be by lies deceived.  From the mud we rose and touch happiness.  Consider this as a way to greatness,  For we learned more to care for each other  And cherish this reunion forever.  Be on guard, don't let fear overtake you.  Keep in mind that our days are always new.  Nothing can ever take away our strength,  Our days are always good and long in length.  Let's embrace this day and embrace the new sun  Always remember that battles are won!  After the storm was gone I now write this,  I'm your friend mostly in times like this!...

Ny tirsdag og ny topp ti liste, takket være The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er inspirerende sitater fra bøker. Mine topp ti sitater er; Marriage is only a trap sent for you by the money-god. (Fra Keep the Aspidistra Flying av George Orwell) That happiness was not found in a man, or in a career, or in any one thing, but in the tiny connections to beauty and meaning woven into the day. (Fra Dreams of Youth av Agnes Irene) Such spontanious acts of generosity hadn't exactly been a part of my life in the past few years. Random acts of violence, yes; kindness, no. It was one of the biggest changes that Bob had brought with him. Thanks to him I'd rediscovered the good side of human nature. (Fra A Street Cat Named Bob av James Bowen) There are many tragedies that could be stopped if only we spoke up more often. (Fra The Freedom Writers av Erin Gruwell) En ekte cyber-aktivist nøyer seg ikke med å sitte passiv foran skjermen. Han drar ut i felten, tar fotografier...

Praise the spells and bless the charms, I found April in my arms. April golden, April cloudy, Gracious, cruel, tender, rowdy; April soft in flowered languor, April cold with sudden anger, Ever changing, ever true -- I love April, I love you.

Jeg kan ikke nekte for at jeg har en viss svakhet for barnebøker, selv om jeg ikke blogger så altfor mye om dem. Da jeg så at en skulle lese en klassisk barnebok i forbindelse med utfordringa "Back to the Classics", endte jeg opp med å lese Black Beauty av Anna Sewell. Siden boka tross alt omhandler hester, kan jeg også bruke den til "What an Animal Reading Challenge". Boka forteller om livet til Black Beauty, fra da den var liten og virret rundt på engene med mora, via å trekke vognen til en gentleman, og til slutt være en overarbeidet taxihest. En trenger ikke å lese for mye mellom linjene eller være rakettforsker for å begripe at boka i mange tilfeller tar opp dyremishandling. Boka ble skrevet under Victoria-tiden og Sewell kan på en måte kalles for den kvinnelige Dickens for dyrevern. Boka er kanskje ikke egnet for de aller yngste hvis en har i bakhodet enkelte av tingene beskrevet, men Black Beauty får frem viktigheten av å ha respekten for de firbeinte r...

I went to the Garden of Love, And saw what I never had seen; A Chapel was built in the midst, Where I used to play on the green. And the gates of this Chapel were shut And 'Thou shalt not,' writ over the door; So I turned to the Garden of Love That so many sweet flowers bore. And I saw it was filled with graves, And tombstones where flowers should be; And priests in black gowns were walking their rounds, And binding with briars my joys and desires.

For en stund siden fikk jeg til slutt lest boka Perla av Carolina de Robertis. Siden forfatteren opprinnelig kommer fra Uruguay, kan jeg nå krysse av det landet i "Land i verden"-prosjektet mitt. Perla vokser opp med en far hun forguder og en iskald mor. Faren var offiser i Argentina under "den skitne krigen", noe som bringer skam på familien i ettertid. Når Perla får besøk av en fremmed mann, får hun etter hvert forståelse av sin egen rolle under krigen, og at alt er ikke nødvendigvis som det ved første øyekast virker som. Jeg syntes boka var fullt brukbar lesing, men følte på en måte at jeg har lest bedre. For min del var det som om boka "manglet" noe, uten at jeg helt klarer å plassere nøyaktig hva.

When the hours of Day are numbered,  And the voices of the Night  Wake the better soul, that slumbered,  To a holy, calm delight; Ere the evening lamps are lighted,  And, like phantoms grim and tall,  Shadows from the fitful firelight  Dance upon the parlor wall; Then the forms of the departed  Enter at the open door;  The beloved, the true-hearted,  Come to visit me once more; He, the young and strong, who cherished  Noble longings for the strife,  By the roadside fell and perished,  Weary with the march of life! They, the holy ones and weakly,  Who the cross of suffering bore,  Folded their pale hands so meekly,  Spake with us on earth no more! And with them the Being Beauteous,  Who unto my youth was given,  More than all things else to love me,  And is now a saint in heaven. With a slow and noiseless footstep  Comes that messenger divine,  Takes the va...

I forbindelse med "Land i verden"-prosjektet mitt, leste jeg boka En overflødig kvinne av Rabih Alameddine for en liten stund siden, så nå kan jeg krysse av Libanon. Gudløs. skilt og barnløs, er Aaliya den overflødige i familien. Hun er 72 år gammel og bor for seg selv i en leilighet i Beirut. Hennes store lidenskap er bøker, og i flere år har hun hatt en tradisjon med å oversette en av favorittbøkene sine til arabisk. En bok i året. Personlig likte jeg boka, selv om jeg til tider måtte konsentrere meg litt, siden den hoppet litt frem og tilbake i tid, mens Aaliya fortale om livet sitt. Men jeg tror også at det er en bok som vil passe for de innadvente med en stor lidenskap for bøker. Og en kan stille seg selv spørsmålet, finnes det egentlig noen som er overflødige?

For en liten stund siden leste jeg novellesamlinga Fullblood Arabian av Osama Alomar. Siden forfatteren er fra Syria, kan jeg også krysse av det landet i "Land i verden"-prosjektet mitt. Tekstene i boka (som også kan gå under flash fiction-kategorien) bør i flere tilfelle leses som metaforer eller har en god dose symbolikk i seg. Fullblood Arabian er definitivt å anbefale, fordi det er en av de bedre verkene jeg har lest så langt i år.

 The most important thing we've learned,  So far as children are concerned,  Is never, NEVER, NEVER let  Them near your television set --  Or better still, just don't install  The idiotic thing at all.  In almost every house we've been,  We've watched them gaping at the screen.  They loll and slop and lounge about,  And stare until their eyes pop out.  (Last week in someone's place we saw  A dozen eyeballs on the floor.)  They sit and stare and stare and sit  Until they're hypnotised by it,  Until they're absolutely drunk  With all that shocking ghastly junk.  Oh yes, we know it keeps them still,  They don't climb out the window sill,  They never fight or kick or punch,  They leave you free to cook the lunch  And wash the dishes in the sink --  But did you ever stop to think,  To wonder just exactly what  This does to your beloved tot?  IT ...

For en stund siden fikk jeg tak i et leseeksemplar av debutromanen Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger. Mariana går på ungdomsskolen i Romsås og er forelska i Mu2. Lillebroren hennes sliter med angst og storebroren sitter i fengsel. Faren deres derimot, har en liten grønn Bibel og ber når han tror ingen ser. Selv om jeg ikke er oppvokst i Romsås, endte jeg med å le flere ganger, rett og slett fordi at det er elementer i boka jeg vil tro at flere vil kjenne igjen fra da de selv vokste opp. På toppen av det hele, er romanen skrevet på sosiolekten som er snakket på Romsås. Den er kanskje noe uforståelig for de som ikke er vant med å lese det, men en kommer inn i det.

Try to be mindful,  and let things take their natural course. Then your mind will become still  in any surroundings  like a clear forest pool. All kinds of wonderful, rare animals  will come to drink at the pool,  and you will clearly see  the nature of all things. You will see many strange and  wonderful things come and go,  but you will be still. This is the happiness of the Buddha.

Jeg så at boka "De som ikke finnes" av Simon Stranger var på kortlista til Bokbloggerprisen, og bestemte meg for å låne den på biblioteket, spesielt siden den passet inn i "Dive Into Diversity"-utfordringa jeg er med på. Simon vet en ting og to om det å gi opp alt i et håp om en bedre fremtid i Europa. Første gangen var som båtflyktning fra Vest-Afrika til Gran Canaria, hvor han ble funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, som prøvde å hjelpe ham før han ble funnet, var en lapp med adressen hennes i Norge. Neste gang de møtes har Samuel gjort et nytt forsøk på Europa og banker på vinduet til Emilie der hun bor i Bærum. Med seg, har Samuel opplevelser ingen i Norge vet noe om. Selv om jeg følte at boka kunne oppfattes litt enkel noen steder, kommer det allikevel frem hvordan livet til papirløse personer kan være. Tror det hadde vært mer interessant hadde det blitt skrevet en roman/bok om "bare" ståstedet til en papirløs person, framfor...

I wandered lonely as a cloud That floats on high o'er vales and hills, When all at once I saw a crowd, A host, of golden daffodils; Beside the lake, beneath the trees, Fluttering and dancing in the breeze. Continuous as the stars that shine And twinkle on the milky way, They stretched in never-ending line Along the margin of a bay: Ten thousand saw I at a glance, Tossing their heads in sprightly dance. The waves beside them danced; but they Out-did the sparkling waves in glee: A poet could not but be gay, In such a jocund company: I gazed--and gazed--but little thought What wealth the show to me had brought: For oft, when on my couch I lie In vacant or in pensive mood, They flash upon that inward eye Which is the bliss of solitude; And then my heart with pleasure fills, And dances with the daffodils.