Omtale; Black Beauty av Anna Sewell
Jeg kan ikke nekte for at jeg har en viss svakhet for barnebøker, selv om jeg ikke blogger så altfor mye om dem. Da jeg så at en skulle lese en klassisk barnebok i forbindelse med utfordringa "Back to the Classics", endte jeg opp med å lese Black Beauty av Anna Sewell. Siden boka tross alt omhandler hester, kan jeg også bruke den til "What an Animal Reading Challenge".
Boka forteller om livet til Black Beauty, fra da den var liten og virret rundt på engene med mora, via å trekke vognen til en gentleman, og til slutt være en overarbeidet taxihest.
En trenger ikke å lese for mye mellom linjene eller være rakettforsker for å begripe at boka i mange tilfeller tar opp dyremishandling. Boka ble skrevet under Victoria-tiden og Sewell kan på en måte kalles for den kvinnelige Dickens for dyrevern. Boka er kanskje ikke egnet for de aller yngste hvis en har i bakhodet enkelte av tingene beskrevet, men Black Beauty får frem viktigheten av å ha respekten for de firbeinte rundt oss.
"My doctrine is this; that if we see cruelty or wrong that we have the power to stop and you do nothing, we make ourselves sharers in the guilt."
Boka forteller om livet til Black Beauty, fra da den var liten og virret rundt på engene med mora, via å trekke vognen til en gentleman, og til slutt være en overarbeidet taxihest.
En trenger ikke å lese for mye mellom linjene eller være rakettforsker for å begripe at boka i mange tilfeller tar opp dyremishandling. Boka ble skrevet under Victoria-tiden og Sewell kan på en måte kalles for den kvinnelige Dickens for dyrevern. Boka er kanskje ikke egnet for de aller yngste hvis en har i bakhodet enkelte av tingene beskrevet, men Black Beauty får frem viktigheten av å ha respekten for de firbeinte rundt oss.
"My doctrine is this; that if we see cruelty or wrong that we have the power to stop and you do nothing, we make ourselves sharers in the guilt."
Comments
Post a Comment