Omtale; I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng
Leste noe om boka "I morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauveng en plass på internett, og bestemte meg for å låne den på biblioteket.
"Da jeg var syk, gav de meg bare en historie. De sa jeg var syk, at det var medfødt, at det ville vare hele livet, og at jeg bare måtte lære meg å leve med det. Det var ikke en historie som passet meg."
Det er en selvbiografi som omhandler forfatterens 10 år med opplevelser med innleggelser på psykiatriske avdelinger på grunn av schizofreni, som for henne innebar å være selvdestruktiv og skjære seg til blods med glass. I dag jobber hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.
Det som var det fine med boka er at på grunn av at forfatteren har kjennskap til begge sidene, får hun frem poengene på en annen måte enn hva det ville vært, hadde hun hatt bare en av rollene. Hun får også frem at det er ett visst forbedringspotensiale i det norske psykiske helsevesenet.
"Da jeg var syk, gav de meg bare en historie. De sa jeg var syk, at det var medfødt, at det ville vare hele livet, og at jeg bare måtte lære meg å leve med det. Det var ikke en historie som passet meg."
Det er en selvbiografi som omhandler forfatterens 10 år med opplevelser med innleggelser på psykiatriske avdelinger på grunn av schizofreni, som for henne innebar å være selvdestruktiv og skjære seg til blods med glass. I dag jobber hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.
Det som var det fine med boka er at på grunn av at forfatteren har kjennskap til begge sidene, får hun frem poengene på en annen måte enn hva det ville vært, hadde hun hatt bare en av rollene. Hun får også frem at det er ett visst forbedringspotensiale i det norske psykiske helsevesenet.
Dette var sikkert en fascinerende bok, uvanlig at en psykolog også er pasient og i tillegg klarer å skrive en fengende bok.
ReplyDeleteDet var definitivt en fascinerende bok, og jeg vil tro at det sikkert finnes personer som kan ha interesse for å lese den. :-)
Delete