Omtale; Alt som ikke har blitt tjoret fast av Eirin Gundersen

(Inneholder affiliate linker)

I jakten på norske diktsamlinger, endte jeg opp med å låne Alt som ikke har blitt tjoret fast av Eirin Gundersen på biblioteket, og nå kommer omtalen.

Beskrivelse fra forlaget
Dikt om å forholde seg til en verden som ikke lenger finnes, om minnene som blir med oss videre, og om frykten for å bli alene.

Diktene i Alt som ikke har blitt tjoret fast følger en kvinne som kommer reisende til en fraflyttet øy nord i landet. I dette landskapet bringes sagn og myter sammen med avdøde slektningers fortellinger om stormer, ulykker og forlis. Kjærlighetsforholdet som tar plass i boken, kretser rundt opplevelsen av å bli kastet ut i verden, brått - alene, eller sammen med en annen. De døde gis et poetisk og spøkelsesaktig liv, som i et slags minnealbum, mens kystlandskapets omskiftelighet vitner om at ingenting virkelig står stille.

Mine tanker om boka
Selv ble jeg noe fascinert av diktene og jeg tror det hadde noe med tematikken å gjøre, samt det at det gikk en rød tråd gjennom samlinga.