Omtale; Germinal av Émile Zola

Som jeg lovde i et tidligere innlegg, kommer nå omtalen av 1001 boka Germinal av Émile Zola, som jeg leste i forbindelse med Literary Movement Reading Challenge (denne månedens epoke var naturalisme).

Étienne Lantier, en arbeidsløs jernbanearbeider streifer rundt på jakt etter arbeid, og får napp i Le Voreux gruven. Han finner ut etter hvert at de andre arbeiderne er syke, sultne og i (ofte høy) gjeld og ute av stand til å brødfø familiene sine på luselønna fra gruvene. Når ting går fra gale til enda verre, ender Étienne opp med å være lederfiguren i en streik som enten vil ødelegge dem alle, eller være et mirakel.

Germinal passer inn i naturalismen, med tanke på at det sosiale miljøet spilte en rolle angående fremgangen i handlinga, og hvordan de sosiale betingelsene og primitive følelsene la føringen i hvordan en del personer oppførte seg og tenkte, enten det var i forbindelse med klasseskille eller sult. I tillegg spøker både Karl Marx og Charles Darwin i bakgrunnen for å forsterke tanker og konsepter i boka.

Personlig syntes jeg forøvrig at det var en interessant bok å lese.