The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

Ny tirsdag og nok en topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne gangen er temaet bøker jeg nylig har lagt til leselisten min. Min liste er som følger; Udyr av Lotte og Søren Hammer Nature av Ralph Waldo Emerson English Victorian Poetry, redigert av Paul Negri The Turn of the Screw av Henry James Germinal av Émile Zola Siddharta av Hermann Hesse Selected Poems 1908-1969 av Ezra Pound Howl, Kaddish and Other Poems av Allen Ginsberg The Waves av Virginia Woolf Lolita av Vladimir Nabokov

For en tid tilbake, fikk jeg tak i diktsamlinga Fall- og lytteøvelser av Kjersti Bronken Senderud som leseeksemplar av forlaget. Personlig likte jeg diktsamlinga, og det kommer frem en viss respekt for alle livsformer, enten det er mennesker eller dyr. Et av minusene var at diktsamlinga var på bokmål.

For en liten stund siden leste jeg Tarantula av Bob Dylan. Det er en blanding mellom prosa og dikt, og tekstene kan kanskje virke litt upolerte for den uerfarne leser, men det er fullt brukbart skrevet, med bruk av stream-of-consciousness. Tarantula ble skrevet i 1966, og det tok sin tid før den kom ut for salg. Derimot sirkulerte det "booklegs" av det, kopiert fra leseeksemplarer. Hvis en sliter med stream-of-consciousness tekster, bør en kanskje holde seg unna Tarantula av Bob Dylan, men hvis en liker begge deler, kan boka anbefales.

I've spent my whole life telling everyone to leave me alone Don't touch, don't look too close But I didn't mean you And now you've gone Because you saw the forbidden sign above my head And you didn't know, I didn't mean you You went to an open door, instead of knocking harder at mine I would have let you in But you didn't know, I didn't mean you You didn't see that I cleared the path and left the walkway free For I told myself that I'll only be tread on by you But now I look with love upon someone And no one else matters but him But still, you fool, You think I didn't mean you

I forbindelse med Cloak and Dagger utfordringa, bestemte jeg meg for å lese "No Time For Goodbye" av Linwood Barclay. En kveld blir tenåringen Cynthia hentet hjem av faren. Cynthia, som er noe småfull, ender opp i en krangel med foreldrene. Morgenen etter, er det ikke noe spor etter foreldrene eller broren. Straffer de henne for oppførselen dagen før, eller har noe skjedd med dem? 25 år senere er mysteriet fremdeles ikke løst, men så ankommer et mysteriøst brev som ikke gir noen mening. Og snart innser Cynthia at det å finne ut av fortiden kanskje var det dummeste hun kunne hatt gjort. Boka var spennende, selv om jeg følte at enkelte elementer i handlinga kanskje var litt usannsynlig. Allikevel var den verdt lesetiden.

Maud went to college.  Sadie stayed home.  Sadie scraped life  With a fine toothed comb. She didn't leave a tangle in  Her comb found every strand.  Sadie was one of the livingest chicks  In all the land. Sadie bore two babies  Under her maiden name.  Maud and Ma and Papa  Nearly died of shame. When Sadie said her last so-long  Her girls struck out from home.  (Sadie left as heritage  Her fine-toothed comb.) Maud, who went to college,  Is a thin brown mouse.  She is living all alone  In this old house.

Jeg har hatt boka Djevelfjellet av Deon Meyer liggende en stund, og bestemte meg for å lese den i forbindelse med Cloack and Dagger utfordinga. Jeg kan også krysse av Sør-Afrika i "Land i verden"-prosjektet mitt. "Alle vil man skal være vanlig. Alt man lærer av andre, er å ikke være annerledes. Men jeg var annerledes. Jeg kunne ikke noe for det." Tobela Mpayiphelli strever med å tilpasse seg det sivile livet i det sørafrikanske samfunnet etter apartheid. Etter sønnen hans blir drept av ranere og morderne unnslipper fengselet, bestemmer Tobela seg for å hevne drapet med å myrde personer som er dømt eller siktet for overgrep mot barn. Samtidig er Benny Griessel etterforskeren som skal stoppe Tobela. Griessel holder på og miste familien sin på grunn av alkoholmisbruk. "De færreste vil være anstendige, de har alle noe i seg som ønsker å være annerledes, men de har ikke mot. Alle er for redde for at andre skal si noe." Så fort en klarer å holde styr p...

Ny tirsdag og ny topp tirsdagsliste, takket være bloggen  The Broke and the Bookish . Denne gangen er temaet bøker fra barndommen (og tenårene) jeg kunne tenkt meg å lese igjen. Og basert på lista, skulle en nesten tro at jeg vokste opp på Roald Dahl bøker. Min liste er; Harry Potter-serien av J. K. Rowling Weetzie Bat-serien av Francesca Lia Block Narnia-serien av C. S. Lewis Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl Matilda av Roald Dahl Heksene av Roald Dahl Den fantastiske Mikkel Rev av Roald Dahl SVK av Roald Dahl Danny og den store fasanjakten av Roald Dahl Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren

February. Get ink, shed tears.  Write of it, sob your heart out, sing,  While torrential slush that roars  Burns in the blackness of the spring. Go hire a buggy. For six grivnas,  Race through the noice of bells and wheels  To where the ink and all you grieving  Are muffled when the rainshower falls. To where, like pears burnt black as charcoal,  A myriad rooks, plucked from the trees,  Fall down into the puddles, hurl  Dry sadness deep into the eyes. Below, the wet black earth shows through,  With sudden cries the wind is pitted,  The more haphazard, the more true  The poetry that sobs its heart out. (Diktet finnes på russisk i slutten av sangen  Aprés Moi av Regina Spektor  )

Jeg har hatt romanen Shutter Island (De gales øy) av Dennis Lehane liggende en stund, og fikk til slutt lest den, med et spark bak fra "Cloack and Dagger Mystery Challenge". US Marshall Teddy Daniels har kommet til Shutter Island hvor Ashecliffe Hospital for the Criminally Insane befinner seg, og han skal bistå med å finne den morderen Rachel Solando, som visstnok har rømt fra sykehuset. En orkan nærmer seg, samtidig som etterforskningen går fremover og Daniels lurer på om han noensinne kommer seg vekk fra øya. Jeg likte boka, og brukte få dager på og bli ferdig med den. Shutter Island er kanskje noe forvirrende på slutten, men med tunga rett i munnen, skal det ikke bli de altfor store utfordringene. Boka har forøvrig blitt filmatisert og har Leonardo DiCaprio i en av hovedrollene.

Jeg så at romanen "Finne ly" av Aina Basso var på kortlista for årets roman i forbindelse med Bokbloggerprisen, og endte opp med å låne den på biblioteket. Jeg leste den og litt i forbindelse med "Dive Into Diversity"-utfordringa. I 1849 søker Hanna tjeneste hos en enkemann med to sønner i Finnskogen. Mannfolkene på gården er ikke overbegeistret for de som vi i dag ville kallet for Romani-folk, og Hanna må holde holde opphavet sitt skjult. Johannes, den yngste sønnen i huset, får interesse for henne, men odelsgutten står i veien. Og Hanna må ta et valg om hva som er det viktigste; trygghet eller frihet. Finne ly er definitivt en av de bedre romanene jeg har lest i det siste, og de forskjellige fortellerstemmene i boka får frem flere perspektiver med historien.

Lying, thinking Last night How to find my soul a home Where water is not thirsty And bread loaf is not stone I came up with one thing And I don't believe I'm wrong That nobody, But nobody Can make it out here alone. Alone, all alone Nobody, but nobody Can make it out here alone. There are some millionaires With money they can't use Their wives run round like banshees Their children sing the blues They've got expensive doctors To cure their hearts of stone. But nobody No, nobody Can make it out here alone. Alone, all alone Nobody, but nobody Can make it out here alone. Now if you listen closely I'll tell you what I know Storm clouds are gathering The wind is gonna blow The race of man is suffering And I can hear the moan, 'Cause nobody, But nobody Can make it out here alone. Alone, all alone Nobody, but nobody Can make it out here alone.

Jeg så at diktsamlinga "Hekla myter" av Eli Fossdal Vaage stod på langlista i åpen klasse til bokbloggerprisen, og bestemte meg for å låne den på biblioteket. I diktene kommer formødrene sin historie og får det frem i diktene på en fin måte. Til en viss grad blir leseren trukket inn i den verdenen diktene beskriver. Enda en bonus, for min del ihvertfall var at diktene var skrevet på nynorsk.

Ny tirsdag og ny topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er vårleseliste. Min liste er som følger; Den stumme jenta av Hjorth & Rosenfeldt Alex av Pierre Lemaitre Sukkerplantasjen på Puerto Rico av Esmeralda Santiago Tellemarck av Morten Øyen Silo av Hugh Howey Din, alltid av Gøhril Gabrielsen Dødsleirene på norsk jord av Jarle Elvemo Et rike for sultne sjeler av Lorraine López Barnepiken av Kathrin Stockett Skriften i min panne av Nafisa Haji

For en liten stund siden fikk jeg muligheten til å lese 1001 boka "Under the Skin" av Michel Faber, takket være en bokstråle  på Bookcrossing. I det skotske høylandet plukker opp Isserley mannlige haikere, men bare hvis de har nok muskler og er alene. Hun spør dem ut om bakgrunnen deres for å vurdere om hun skal trykke på en spesiell knapp installert i bilen. For alt er ikke som det virker; hun er et menneske, haikerne er "vodsels" og i menneskenes verden, er "vodsels" mat. Selv om jeg følte at boka hadde sci-fi-elementer, var den såpass "far off" at jeg ikke helt vil kvalifisere den som "hard core" sci-fi. Uavhengig av det, kommer det frem i boka hvordan det er å være annerledes, betraktninger om hvordan "matdyr" blir behandlet og at en av og til "glemmer" å betrakte magien som faktisk finnes i naturen, hvis en faktisk holder øynene oppe. Boka har forøvrig blitt filmatisert, med blant annet Scarlett Johansso...

I forbindelse med Literary Movement Reading Challenge og Back to the Classics, endte jeg opp med å lese 1001 boka "Gulliver's Travels" av Jonathan Swift. Når det gjelder "Literary Movement" går boka inn under opplysningstiden, og "Back to the Classics" i kategorien satire. Handlingen i boka baserer seg på mange av reisene Gulliver gjorde, fra Lilleputt til et samfunn med hester. Boka kan bli sett på som en kommentar og satire på hvordan samfunnet var, sett i lys av opplysningstiden, som for eksempel parallellen mellom føydalisme og Lilleputt-folket som prøvde å holde Gulliver nede. Noe annet fra opplysningstiden som blir illustrert, er utforskning, med tanke på at Gulliver tross alt reiste og opplevde så mye som han gjorde. Versjonen jeg leste, hadde noe eldre engelsk grammatikk, så det var et par ganger hvor jeg stusset over stavinga av ord, men hvis en ser bort fra det, er det en fullt brukbar bok å lese hvis en er på jakt etter en satire som...

Siden jeg har et "Land i verden"-prosjekt, leste jeg for litt siden diktsamlinga "Yet Another Book of Poems" av Santosh Kalwar, som kommer fra Nepal. I samlinga finnes det en del kjærlighetsdikt, men det finnes også andre tema i diktene. Et kjennetegn var at det i flere tilfeller var med et fotografi, som gjorde lesingen mye kjekkere. Personlig likte jeg diktene i denne samlinga, og er fristet til å lese mer av Santosh Kalwar.

The dead are getting more restless each day. They used to be easy we’d put on stiff collars flowers praised their names on long lists shrines of the homeland remarkable shadows monstrous marble. The corpses signed away for posterity returned to formation and marched to the beat of our old music. But not anymore the dead have changed. They get all ironic they ask questions. It seems to me they’ve started to realise they’re becoming the majority!

Jeg har hatt boka An Instance of the Fingerpost av Iain Pears (den norske oversettelsen har tittelen Et skilt ved korsveien) liggende en stund og har til slutt lest den. I Oxford på 1660-tallet blir en jente med navnet Sarah Blundy anklaget for mordet på Robert Grove, en ansatt ved New College. Alt foregår i en tidsperiode med mye som foregår angående politikk, religion og vitenskap. De fire vitnene som forteller sine versjoner er venetianeren Marco da Cola, Jack Prescott som er sønnen av en antatt forræder, kryptografen John Wallis og antikvaren Anthony Wood. Bare en av dem forteller sannheten. Personlig slet jeg litt med å lese boka, ikke bare fordi den var på nærmere 700 sider, men også fordi at jeg til en viss grad følte at et par av vitnene var noe småsprø i hodet. Om ikke annet skal ihvertfall forfatteren få litt kreditt for å ha gjort full brukbar research i forbindelse med boka.

No man is an island, Entire of itself, Every man is a piece of the continent, A part of the main. If a clod be washed away by the sea, Europe is the less. As well as if a promontory were. As well as if a manor of thy friend's Or of thine own were: Any man's death diminishes me, Because I am involved in mankind, And therefore never send to know for whom the bell tolls; It tolls for thee.

Ny topp ti tirsdagsliste takket være  The Broke and the Bookish , og denne uken var det "ti bøker for lesere som liker____". Siden det snart er påske, og det tilhørende påskekrim, tenkte jeg at jeg like så greit kunne skrive en liste over krim-bøker. Listen min er som følger; De dødes bibliotek av Glenn Cooper Mapuche av Caryl Férey Djevelfjellet av Deon Meyer Devil-devil av G. W. Kent Død puck serien av Svein F. Hestvaag Mord på Nilen av Agatha Christie Mordet på Orient-ekspressen av Agatha Christie Beyond the Pale Motel av Francesca Lia Block Hare Sitting Up av Michael Innes Jordtårer av Frode Eie Larsen

Jeg så at romanen Si at vi har hele dagen av Anne Kyong-Sook Øfsti var på langlista til Bokbloggerprisen, og jeg endte opp med å låne den på biblioteket, spesielt med tanke på at jeg kunne bruke den i forbindelse med "Dive Into Diversity"-utfordringa. Marion, søstera til Rebekka, har dødd, og Marion bestemmer seg for å lete etter røttene sine i Korea, hvor både hun og søstera ble adoptert fra. Da hun ankommer Korea, møter hun på "komfort-kvinnene", jenter som ble fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen og I-Sook, som selv har en mørk hemmelighet. Romanen var etter min mening fullt brukbar, og den kan få frem det å høre til en plass.

 I shut my eyes and all the world drops dead;  I lift my lids and all is born again.  (I think I made you up inside my head.)  The stars go waltzing out in blue and red,  And arbitrary blackness gallops in:  I shut my eyes and all the world drops dead.  I dreamed that you bewitched me into bed  And sung me moon-struck, kissed me quite insane.  (I think I made you up inside my head.)  God topples from the sky, hell's fires fade:  Exit seraphim and Satan's men:  I shut my eyes and all the world drops dead.  I fancied you'd return the way you said,  But I grow old and I forget your name.  (I think I made you up inside my head.)  I should have loved a thunderbird instead;  At least when spring comes they roar back again.  I shut my eyes and all the world drops dead.  (I think I made you up inside my head.)

Takket være Bookcrossing, fikk jeg muligheten til å lese tegneserieromanen Deogratias - A Tale of Rwanda av Jean-Phillipe Strassen. Boka passer forøvrig inn i Dive Into Diversity-utfordringa. I tegneserieromanen blir det fortalt om folkemordet på tutsiene i Rwanda, gjennom tenåringsgutten Deogratias, som er forelsket i Bénigne. Problemet er at han er Hutu og hun er Tutsi. Sistnevnte dør i folkemordet og Deogratias, på grunn av sorgen, blir så gal at han tror han er en hund. Synes dette er en tegneserieroman som burde leses, rett og slett på grunn av tematikken og Strassen får frem historien på en spesiell måte.

This city is celebrated   In the whole empire of the Britons.   The road to it is steep.   It is surrounded with rocks,   And with curious plants.         5  The Wear flows round it,   A river of rapid waves;   And there live in it   Fishes of various kinds,   Mingling with the floods.         10  And there grow   Great forests;   There live in the recesses   Wild animals of many sorts;   In the deep valleys         15  Deer innumerable.   There is in this city   Also well known to men   The venerable St. Cudberth;   And the head of the chaste King         20  Oswald, the lion of the Angli;   And Aiden, the Bishop:   Aedbert and Aedfrid,   The noble associates.   There is in it also         25  Aethelwold, the Bisho...

Jeg har allerede lest Evig Søndag av Linneá Myhre, og da jeg så at hun hadde utgitt boka "Kjære", endte jeg opp med å låne den på biblioteket. I flere brev til venner, familie, bedrifter og redaktører kommer det frem hvordan det er å konstant bli påminnet om å være slank nok, spise riktig, være sunn og trene. Og oppi det hele kommer det til uttrykk det å håndtere en spiseforstyrrelse og reise seg som en føniks opp fra asken i et forsøk på å leve. Jeg slet litt med brev-formatet i boka, men det kommer bra frem hvordan det kan være å leve med psykiske lidelser som er langt fra enkelt (det å leve med psykiske lidelser).

How to break a heart It is not difficult Anyone can do it So could you, if you tried Just find a light And switch it off As easy as blinking That's what I was taught When I was too young to ask By ladies in white nightgowns In dripping weeds and black ribbons A girl's best friend is a small handgun The question was useless For I could say yes But you've got to ask my army And they are not inclined to grant favours just now

Ny tirsdag og ny topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er ti bøker jeg ville klassifisert som tidenes favorittbøker av de jeg har lest de siste tre årene. Av alle de bøkene jeg har lest, er disse på listen; Explore Everything - Place-hacking the City av Bradley Garrett Nattens sirkus av Erin Morgenstern The Bell Jar av Sylvia Plath Lynet over Hiroshima av Toshi Maruki The Red Shoes av Laura Erwin Lykkeravnene av Paul Durham Tunisian Girl - blogger i den arabiske våren av Lina Ben Mhenni En gatekatt med navnet Bob av James Bowen Vindeltorn av Tone Almhjell Mitt elskede Havanna av Daína Chaviano

Her feet float above the stage as if carried by some unseen force. From my view among the generally admitted I can hardly make out the details of her face. But those graceful movements are so alluring each subtle step, precise, and all consuming. She is the most vulnerable of all artists, performing a dance that demands every emotion soak through her skin. Each fluid movement pulls from the reservoir of her experience. Trained from a young age to move agilely across the stage, bearing the weight of the world upon her shoulders; My Ballerina has more heart than anyone else on earth. This reckless transparency, on the stage, is her glory. Yet in the average corner of existence this susceptibility to the sun's rays would leave one suffering the harshest burns. My Ballerina hurdles from one emotional extreme to another with the cyclical tensing and relaxing of each muscle. My Ballerina is a martyr for her art, and a saint among the flock.

Jeg har hatt diktsamlinga Play the Piano Drunk Like a Percussion Instrument Until the Fingers Begin to Bleed a Bit av Charles Bukowski liggende en stund. Til slutt har jeg somlet meg til å lese den. Jeg hadde litt blandede følelser til diktene i boka. Noen av diktene var fullt brukbare, mens andre var kanskje ikke fullt så bra. Det som karakteriserte de fleste, uavhengig av kvaliteten, var at de var noe rå, og i mangel av bedre uttrykk, upolerte.