Omtale; The Bluest Eye av Toni Morrison

"The Bluest Eye” av Toni Morrison var på pensumlista i amerikansk litteratur, men jeg fikk ikke tid til å lese boka da jeg hadde emnet, men har fått tid til det nå.

Romanen innlemmer flere sammenbundne historier, som foregår i slutten av depresjonstiden i USA. De unge jentene Freida og Claudia bor med foreldre som bryr seg mer om å få endene til å møtes enn døtrene sine. Pecola og Sammy bor sammen med sine dysfunksjonelle foreldre som sloss og har tøffe bakgrunner.

"Long hours she sat looking in the mirror, trying to discover the secret of the ugliness, the ugliness that made her ignored or despised at school, by teachers and classmates alike."

En rød tråd gjennom romanen er skillet mellom hvite og afroamerikanere synlig med ”hvit overlegenhet” og dyrkelsen av såkalt ”hvit skjønnhet”, noe som kommer til uttrykk av at Claudia ødelegger en hvithudet dukke hun får. Pecola på sin side ønsker seg blå øyne. Man kan begynne å lure på hva definisjonen på vakker egentlig er og hvor mye det ubevisst påvirker en som person.

Med alle historiene som blir innlemmet i hverandre, er det en viss mulighet for å være noe forvirret til tider. På den annen side kommer flere nyanser frem med alle de forskjellige perspektivene. Et eksempel på alt det perspektivvirvaret er når Pecola blir gravid på grunn av at faren voldtar henne og alle, unntatt Freida og Claudia, ønsker at ungen dør.