Omtale; Evig søndag - roman av Linnéa Myhre

Selv om jeg ikke har for vane å lese bestselgere før lenge etter interessen har dabbet av (er noe treg av og til, med tanke på at jeg har MANGE uleste bøker i bokhyllene mine), har jeg lest Evig Søndag av Linnéa Myhre. Ikke nødvendigvis fordi hun er blant de mest kjente norske bloggerne, men mest fordi jeg har en viss interesse for bøker om psykiske lidelser.

"Jeg innser at man aldri blir tynn nok. Selv ikke når man får vondt i skjelettet av å sitte i en stol. Selv ikke når man ligger i sykesengen og kjenner sine egne ben gnage mot madrassen."

Boka har selvbiografiske trekk og er i dagbokform, hvor en følger Linnéa i ett år, hvor hun går til psykiateren Finn, for hjelp med spiseforstyrrelse og depresjon. Med en viss dose svart humor, kommer det frem hvordan det er å ha noen mentale utfordringer som er langt fra lette, som det med de tvangsmessige tankene en kan ha i en spiseforstyrrelse.

"I morgen skal jeg fortelle Finn at jeg har lyst til å dø, og at jeg har brukt timevis på å gjøre research til hvordan jeg kan gjennomføre et vellykket selvmord. Jeg skal fortelle ham at jeg ser på det som en belastning å leve, og at jeg ikke lenger har overskudd til å holde ut med meg selv."