Letter på sløret; Voldtekt

Beklager at det kommer ett innlegg som ikke er bok/litteratur-relatert, men jeg håper på at det går greit for det. Har postet det tidligere ikveld på den personlige bloggen min også.

"Da jeg leste gjennom nettavisene nå i helga kjente jeg at det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg så overskriftene om voldtektene i Kongeparken på Ålgård. Kanskje mest av personlige erfaringer med vel, temaet, selv om min situasjon var noe annerledes.
 

Min historie går ut på at jeg for noen år siden hadde en til dels voldelig forlovede som i et tilfelle dopet meg ned og voldtok. Har ingen planer om å gå for mye inn i detaljer, men det er i hvert fall hovedtrekkene.

 Voldtekt er, og blir aldri, akseptabelt, uansett unnskyldninger. Ofrene, eller ”the survivors”, sliter i lang tid etterpå. Vet av erfaring, jeg sliter fremdeles med mareritt og annen ”dritt”.

Litt av grunnen til at jeg brukte min egen historie som eksempel, er fordi at det finnes en haug med mørketall. Det finnes mange som aldri tør å anmelde voldtekten, jeg tilhører blant dem. I tillegg foregår mange av voldtektene i nære relasjoner. Det finnes ikke ”bare” overfallsvoldtekter, selv om begge typene voldtekter er like jævlige (beklager uttrykket, men jeg ser dessverre ikke noe poeng i å pynte på sannheten).

Gutter/menn; Vær så snill ikke ødelegg et kvinnfolks liv bare for å få dere et knull, jeg ber dere."

Bildet er forresten "rappa" fra en Facebook side.