Omtale; The Freedom Writers Diary

En lærer. Et klasserom med rom-nummeret 203 og rundt 150 elever stemplet som ”håpløse unger uten fremtid”. I løpet av de årene med dagbokskriving og andre oppgaver, blir en kjent med tenåringene som klarer å fjerne stempelet og blir klassen ”alle” vil inn i.

Til å begynne med fikk Erin Gruwell mye pes med klassen hun fikk tildelt og flere av elevene trodde ikke at hun ville overleve særlig lenge.

”Believe me, there are no apples on my desk, and even if they were, they’d probably have razor blades in them.”

Etter hvert som tiden går, begynner elevene å fatte interesse for litteraturen de blir tildelt; enten det er Anne Franks dagbok eller Catcher in the Rye. Underveis har de også ”Read-a-thon for Tolerance”.

”Like Holden, I think that everyone around me seems phony. I go to school with a bunch of conformists. Everywhere I look I see duplicates of the so-called perfect pattern. The teachers are the operators running the mind-control factory.”

Underveis blir klassen tettere knyttet sammen og de åpner seg I tillegg til dagbøkene og Erin om bakgrunnen og problemene deres. Hun blir ikke bare en lærer, men også en mentor.

”My students always seem to point out the makeshift altars of where the latest casualty went down.”

Blant lærdommen elevene tar med seg, er et håp om at alt er mulig, toleranse for andre medmennesker, og det å bruke stemmen sin.

”There are many tragedies that could be stopped if only we spoke up more often.”

Boka, med alle dens dagbok-innlegg, er både hjerteskjærende og humoristisk på samme tid. Den viser at det er stort potensiale i ”håpløs” ungdom, bare en gir dem en sjanse.

Nå er det laget film av boka, i tillegg til at Erin Gruwell (sammen med noen fra Freedom Writers) har skrevet en såkalt ”Teacher’s Guide”, basert/inspirert av alt det de gjorde i rom 203.