Omtale; "The Fall of the House of Usher" av E. A. Poe

Jeg har lenge vært fan av Edgar Allan Poe, både diktene og novellene hans. Da jeg innså at Poe var på pensum-lista i amerikansk litteratur emnet, kunne en se ett smil om munnen min og jeg så faktisk frem til forelesingene om Poe. Lite visste jeg da at foreleseren var minst like stor fan som meg; han hadde Edgar Allan Poe action-figur. Jepp, velkommen til nerde-verdenen.

Ok, forhåpentligvis nok babbel om universitets-livet og over til novellen "The Fall of the House of Usher". Den begynner med at fortelleren har fått et brev av Roderick Usher og er på vei hjem til ham. Selv om fortelleren og Usher har kjent hverandre siden barndommen, er det lite han har kjenskap til Roderick. I deler av novellen er det flere ting som kommer frem i lyset, enkelte ting bare hentydes, mens andre ting er åpenbare.

Hele novellen er mørk og dyster, noe som får frem sinnsstemningen til Roderick Usher. Det finnes grunner til hvorfor E. A. Poe er kjent som en gotisk forfatter, noe som blir illustrert bra i novella (kanskje en av grunnene til hvorfor den er på 1001-lista).

"Many books and musical instruments lay scattered about, but failed to give any vitality to the scene. I felt that I breathed an atmosphere of sorrow. An air of stern, deep, and irredemable gloom hung over and pervaded all."