The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

Med Cloak and Dagger Mystery Challenge i bakhodet, leste jeg Sanger til Gry av Lars Helle. "Det er ikke sant at tiden leger alle sår. Noen ganger legger den bare på et plaster - det svir forjævlig når det blir revet av." I 1983 eksploderer en båt uti en fjord og ombord er blant annet kona til politietterforsker Gunnar Holt. Ifølge etterforskningen, var det en ulykke, men hvorfor får da politietterforskeren et kort med en nøkkel hvert år på dødsdagen? Rett før foreldelsesfristen går ut, setter Gunnar Holt i gang sin egen etterforskning av saken. "Et av Rogalands mest fascinerende trekk. Det skal ikke mer enn en sving til før du støter på en sau." Jeg har lest en bok tidligere av Lars Helle, og jeg får mer sans for forfatteren, jo mer jeg leser. Noe av det jeg liker med forfatteren, er språket. "En mann med vaner unngår å bli skuffet, sa far bestandig."

Written in a Moment of Exasperation How can you lie so still? All day I watch And never a blade of all the green sod moves To show where restlessly you toss and turn, And fling a desperate arm or draw up knees Stiffened and aching from their long disuse; I watch all night and not one ghost comes forth To take its freedom of the midnight hour. Oh, have you no rebellion in your bones? The very worms must scorn you where you lie, A pallid mouldering acquiescent folk, Meek habitants of unresented graves. Why are you there in your straight row on row Where I must ever see you from my bed That in your mere dumb presence iterate The text so weary in my ears: “Lie still And rest; be patient and lie still and rest.” I’ll not be patient! I will not lie still! There is a brown road runs between the pines, And further on the purple woodlands lie, And still beyond blue mountains lift and loom; And I would walk the road and I would be Deep in the wooded shade and I would reach The windy mountain t...

I forbindelse med utfordringene "I Love Picture Books" og "Dive Into Diversity", lånte jeg Dagen vi drømte om av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger på biblioteket. På mottaket vener Lukas, Lalah og Adam uke etter uke på og få dra. Noen kommer, og noen drar, men trioen mangler siste sjekk. Plutselig blir det deres tur og forventningsfulle reiser de, men alt er ikke som det skal. Jeg følte at boka hadde potensiale, men at det var noen løse tråder i slutten av boka. I tillegg tror jeg at denne boka passer bedre for større barn, med tanke på noen av illustrasjonene.

I dwell in a lonely house I know That vanished many a summer ago,    And left no trace but the cellar walls,    And a cellar in which the daylight falls, And the purple-stemmed wild raspberries grow. O’er ruined fences the grape-vines shield The woods come back to the mowing field;    The orchard tree has grown one copse    Of new wood and old where the woodpecker chops; The footpath down to the well is healed. I dwell with a strangely aching heart In that vanished abode there far apart    On that disused and forgotten road    That has no dust-bath now for the toad. Night comes; the black bats tumble and dart; The whippoorwill is coming to shout And hush and cluck and flutter about:    I hear him begin far enough away    Full many a time to say his say Before he arrives to say it out. It is under the small, dim, summer star. I know not who thes...

I forbindelse med Cloak and Dagger Mystery Challenge, fant jeg ut at jeg skulle lese Bak stengte dører av Lars Helle. Politiet har kanskje mer enn nok med NOKAS-ranet i pinsen 2004, men det forhindrer ikke et drap på en kjendispredikant på en øy i Egersunds skjærgård. Sektmedlemmenes hemmeligheter blir trukket frem en etter en av politietterforskeren Gunnar Holt. Selv om jeg av og til følte at "fortelleren" holdt igjen informasjon for leseren, var det allikevel fullt brukbar lesing for de som liker krim. I tillegg var det kjekt å lese krim hvor handlingen foregikk noe lokalt.

I spot the hills With yellow balls in autumn. I light the prairie cornfields Orange and tawny gold clusters And I am called pumpkins. On the last of October When dusk is fallen Children join hands And circle round me Singing ghost songs And love to the harvest moon; I am a jack-o’-lantern With terrible teeth And the children know I am fooling.

For en liten stund tilbake ble jeg kontaktet av forfatteren, som lurte på om jeg hadde lyst til å lese Knuste hjerter og halve sannheter, noe jeg gjorde. Edgar Paasche, Eddie blant venner og bekjente, gir inntrykk av å være en drittsekk til tider; en ungkar med begrenset dametekke, utfordrende sosiale antenner og dårlig selvinnsikt. Det forhindrer han ikke i å gjøre forsøk på damefronten. Og med litt hjelp fra kompiser, en eldre dame og diverse hendelser, kan en kanskje få et lite håp for Eddie etter hvert. Selv om jeg kanskje ikke er innenfor målgruppen for denne romanen, endte jeg opp med å flire mange ganger i løpet av boka på grunn av humoren og det faktumet at jeg tror flere av oss kjenner en eller annen drittsekk en godt kunne tenkt seg å gi et spark bak. Hvis en har lyst til å prøve og få et mannfolk til å lese, eller lese noe annet enn krim, tror jeg at denne boka har et potensiale, selv om jeg tror språkbruket gjør at den kanskje er best egnet for de mellom 20 og 40/45.