The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

like every other year I sit outside with a guitar while kids roam in small packs from lit door to lit door the costumes tonight are not that frightening angels and fairies and superheroes abound a few bloodsuckers and ghouls a sprinkling of skeletons no terrorists the adults pretend to be scared jessie (the giraffe from across the street) solemnly hands me M & Ms from her stash when I put the Snickers in her pumpkin “honey,” I tell her “it’s not a trade – it‘s a gift” and she solemnly takes them back the young girl in the bathrobe and curlers wearing the sign that says I AM NOT A MORNING PERSON says to me “I want to hear you play your prettyful music” so I hand her candy and I pick up my guitar to play a song appropriate to the season (a song by the Grateful Dead) for this world’s recent ghosts this world where unimaginable ashes sift down on children’s beds in one part of this world the very rocks and baseballs smell of abrasives, jet fuel, b...

I forbindelse med Cloak and Dagger Mystery Challenge, fant jeg ut at jeg skulle låne Det mørke huset av Tor Edvin Dahl på biblioteket. 14 år gamle Arnstein skal treffe kompisen Ørjan, men utenfor huset til Ørjan er det biler og politifolk. Ryktene sier at Ørjan drepte faren sin og nå har Ørjan forsvunnet. To tiår senere har Arnstein blitt forfatter og en tysk teatergruppe dukker opp. Det er noe kjent med den ene i gruppa. For min del var det en helt grei bok, hvor en hoppet litt frem og tilbake i tid, og avsløringene kom etter hvert.

På tide med et nytt innlegg i forbindelse med Book Blogger Hop, arrangert av bloggen  Ramblings of a Coffee Addicted Writer . Denne ukens tema er "hvis jeg hadde gitt bøker i stedet for godteri til knask eller knep-ungene på Halloween, hvilke bøker hadde det vært?". Noen av de bøkene det hadde vært en viss sjanse jeg hadde gitt er følgende; Bøker i Grøsserne-serien av R. L. Stine Anya's spøkelse av Vera Brosgol Coraline av Neil Gaiman The Dark-Thirty; Southern Tales of the Supernatural av Patricia C. Kissack og Brian Pinkney

In night when colors all to black are cast, Distinction lost, or gone down with the light; The eye a watch to inward senses placed, Not seeing, yet still having powers of sight, Gives vain alarums to the inward sense, Where fear stirred up with witty tyranny, Confounds all powers, and thorough self-offense, Doth forge and raise impossibility: Such as in thick depriving darknesses, Proper reflections of the error be, And images of self-confusednesses, Which hurt imaginations only see; And from this nothing seen, tells news of devils, Which but expressions be of inward evils.

Siden bokbloggen  The Broke and the Bookish  hadde valgfri topp ti liste, så lenge det var relatert til Halloween, tenkte jeg å skrive en liste over skrekkromaner jeg har lyst å lese. Bøkene jeg kunne tenkt meg å lese er som følger; The Reluctant Prophet av Gillian O'Rourke Dark Water av Koji Suzuki Prayer for the Dead av Nicki Scalise The Dead of Winter av Jack Night Dead Medium av Peter John Psycho av Robert Bloch Sherlock Holmes and the Whitechapel Vampire av Dean P. Turnbloom Dare to Dream av Carys Jones Krampus: The Yule Lord av Brom The Patchwork House av Richard Salter

    The Hag is astride,     This night for to ride; The Devill and shee together:     Through thick, and through thin,     Now out, and then in, Though ne’r so foule be the weather.     A Thorn or a Burr     She takes for a Spurre: With a lash of a Bramble she rides now,     Through Brakes and through Bryars,     O’re Ditches, and Mires, She followes the Spirit that guides now.     No Beast, for his food,     Dares now range the wood; But husht in his laire he lies lurking:     While mischiefs, by these,     On Land and on Seas, At noone of Night are working,     The storme will arise,     And trouble the skies; This night, and more for the wonder,     The ghost from the Tomb ...

For en liten stund siden lånte jeg Krysset en natt elven av Izzet Celasin og tenkte at den passet greit til Dive Into Diversity utfordringa. I 1988 blir Abraham de Africa, en funksjonær ved den cubanske ambassaden, kjent med den tyrkiske flyktningen Adam som sitter i transittmottak i Beograd. Når Abraham skal møte Adam en kveld, blir Abraham utsatt for kidnappingsforsøk. Adam forsvinner og en anonym telefon forteller at det er en muldvarp ved ambassaden. For å finne Adam, og om ryktene stemmer, begynner Abraham å snakke med folk som kjente den tyrkiske flyktningen. For min del var boka interessant lesing.

Thy soul shall find itself alone ’Mid dark thoughts of the grey tomb-stone; Not one, of all the crowd, to pry Into thine hour of secrecy. Be silent in that solitude, Which is not loneliness — for then The spirits of the dead, who stood In life before thee, are again In death around thee, and their will Shall overshadow thee; be still. The night, though clear, shall frown, And the stars shall not look down From their high thrones in the Heaven With light like hope to mortals given, But their red orbs, without beam, To thy weariness shall seem As a burning and a fever Which would cling to thee for ever. Now are thoughts thou shalt not banish, Now are visions ne’er to vanish; From thy spirit shall they pass No more, like dew-drop from the grass. The breeze, the breath of God, is still, And the mist upon the hill Shadowy, shadowy, yet unbroken, Is a symbol and a token. How it hangs upon the trees, A mystery of mysteries!

Denne ukens tema i forbindelse med Book Blogger Hop, arrangert av  Ramblings of a Coffee Addicted Writer  er en bok jeg har lest tidligere, som fremdeles hjemsøker meg i dag. Det er flere bøker jeg kunne ha valgt, men bestemte meg for Vinterfolket av Jennifer McMahon, som jeg har  skrevet om tidligere . Her kommer handlingsreferatet jeg skrev i det innlegget; "I West Hall, Vermont har flere personer forsvunnet på mystisk vis over lengre tid. Det hele begynte med Sara Harrison Shea, en mor som elsket dattera over alt på jord. Sara blir selv funnet død noen måneder etter dødsfallet til datttera. 100 år senere bor Ruthie og Fawn i huset sammen med moren, hvorpå sistnevnte plutselig forsvinner. Da døtrene leter etter spor, kommer de over Sara sine dagbøker."

I forbindelse med månedens epoke i Literary Movement Reading Challenge (Modernism), fant jeg ut at jeg skulle lese Selected Poems 1908-1969 av Ezra Pound. Det er en lett blanding av forskjellige dikt, enten det er noen av de tidligere diktene hans eller større verk. Selv om det var varierende om jeg likte dem eller ikke, går de inn under modernismen, med tanke på eksperimentering med form.

  By a route obscure and lonely,   Haunted by ill angels only,   Where an Eidolon, named Night,   On a black throne reigns upright,   I have reached these lands but newly   From an ultimate dim Thule — From a wild weird clime, that lieth, sublime,       Out of Space — out of Time.   Bottomless vales and boundless floods,   And chasms, and caves, and Titian woods,   With forms that no man can discover   For the dews that drip all over;   Mountains toppling evermore   Into seas without a shore;   Seas that restlessly aspire,   Surging, unto skies of fire;   Lakes that endlessly outspread   Their lone waters, lone and dead, —   Their still waters, still and chilly   With the snows of the lolling lily.   By a route obscure and lonely,   Haunted by...

Ny tirsdag og på tide med en ny topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er ti ønsker jeg ville spurt bokånden om den kunne innvilge. Min liste er som følger; Tid nok til å lese Nok plass til å oppbevare alle bøkene mine Det "perfekte" private biblioteket i form av massive bokhyller, mørkerøde vegger, god sofa etc. (tenk viktoriansk "study") Hvis ikke nummer tre ble innvilget; biblioteket til Udyret fra Disney-filmatiseringen av "Skjønnheten og Udyret" Bo i gå-avstand (og jobbe på) Trinity College, Dublin, slik at jeg hadde tilgang til universitetsbiblioteket der Nok penger så jeg kunne kjøpe alle de bøkene jeg ønsker meg, uten å tenke på om jeg har råd til dem Besøke Kahlil Gibran museet i Besharre, Libanon Være på Deventer Book Fair, Nederland Være på Jaipur Literary Festival, India Være på Frankfurt bokmessa, Tyskland

All houses wherein men have lived and died Are haunted houses. Through the open doors The harmless phantoms on their errands glide, With feet that make no sound upon the floors. We meet them at the door-way, on the stair, Along the passages they come and go, Impalpable impressions on the air, A sense of something moving to and fro. There are more guests at table than the hosts Invited; the illuminated hall Is thronged with quiet, inoffensive ghosts, As silent as the pictures on the wall. The stranger at my fireside cannot see The forms I see, nor hear the sounds I hear; He but perceives what is; while unto me All that has been is visible and clear. We have no title-deeds to house or lands; Owners and occupants of earlier dates From graves forgotten stretch their dusty hands, And hold in mortmain still their old estates. The spirit-world around this world of sense Floats like an atmosphere, and everywhere Wafts through these earthly mists and vapours dense A ...

I forbindelse med Dive Into Diversity-utfordringa, lånte jeg Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad på biblioteket. Daniel ser opp til broren sin Moses, og har alltid fulgt i hans fotspor der de vokser opp i indianerreservatet. Livet er ikke alltid like enkelt imellom dop, familievold, rasisme og alkoholisme, men det finnes familie- og søskenkjærlighet allikevel. Men når Moses får en fot inn i reservatets ungdomsgjeng, må Daniel finne mot og ta valg. Det er en fullt brukbar bok om en oppvekst i et indianerreservat, men føler at det "alltid" er en kjærlighetshistorie med i en ungdomsbok.

Pray why are you so bare, so bare,    Oh, bough of the old oak-tree; And why, when I go through the shade you throw,    Runs a shudder over me? My leaves were green as the best, I trow,    And sap ran free in my veins, But I saw in the moonlight dim and weird    A guiltless victim’s pains. I bent me down to hear his sigh;    I shook with his gurgling moan, And I trembled sore when they rode away,    And left him here alone. They’d charged him with the old, old crime,    And set him fast in jail: Oh, why does the dog howl all night long,    And why does the night wind wail? He prayed his prayer and he swore his oath,    And he raised his hand to the sky; But the beat of hoofs smote on his ear,     And the steady tread drew nigh. Who is it rides by night, by night,    Over the moonlit road? And what ...

På tide med nytt innlegg i forbindelse med Book Blogger Hop, arrangert av  Ramblings of a Coffee Addicted Writer . Denne ukens tema er situasjonen "Du har kostyme fest med temaet "bok karakterer". Hva ville du gått som?". Siden det er disse Halloween-tider, ville jeg mest sannsynligvis gått som Madam Bellatrix Lestrange fra Harry Potter serien.

She rose among us where we lay. She wept, we put our work away. She chilled our laughter, stilled our play; And spread a silence there. And darkness shot across the sky, And once, and twice, we heard her cry; And saw her lift white hands on high And toss her troubled hair. What shape was this who came to us, With basilisk eyes so ominous, With mouth so sweet, so poisonous, And tortured hands so pale? We saw her wavering to and fro, Through dark and wind we saw her go; Yet what her name was did not know; And felt our spirits fail. We tried to turn away; but still Above we heard her sorrow thrill; And those that slept, they dreamed of ill And dreadful things: Of skies grown red with rending flames And shuddering hills that cracked their frames; Of twilights foul with wings; And skeletons dancing to a tune; And cries of children stifled soon; And over all a blood-red moon A dull and nightmare size. They woke, and sought to go their ways, Yet everywhere they ...

Siden jeg hadde lest litt om romanen Prinsesse Bari på Internett, endte jeg opp med å låne den på biblioteket. Til en viss grad passer den også inn i Dive Into Diversity-utfordringa. Bari ble født inn i en stor søskenflokk i Nord-Korea, og i 1990-årene mister hun hele familien som følge av sult- og flomkatastrofer. Hun søker tilflukt i Kina, og smugles videre med skip til London hvor hun får tak i en jobb som fotmassør. Det er bare et fåtall som vet at Bari kan mer enn å massere føtter, hun har arvet farmorens evne til å sette seg inn i andre mennesker sine lidelser, og reise i tid. For min del var Prinsesse Bari en av de bedre bøkene jeg har lest i år.