Omtale; Klokkemakerens datter av Kate Morton

I fjor var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av romanen Klokkemakerens datter av Kate Morton fra forlaget og i dag kommer omtalen av boka.

Beskrivelse fra forlaget
Sommeren 1862 skal en gruppe unge kunstnere, med den lidenskapelige og talentfulle Edward Radcliffe i spissen, tilbringe en sommer i Birchwood Manor i Oxfordshire. Innen sommeren er over, har en kvinne blitt skutt og drept, mens en annen kvinne er savnet. Et unikt arvestykke er også borte. Livet til Edward Radcliffe er ødelagt. Over 150 år senere oppdager Elodie Winslow, en ung arkivar i London, en skulderveske inneholdende to ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre: et sepiafarget fotografi av en slående vakker kvinne kledd i viktorianske plagg, og en skisseblokk med en tegning av et hus som ligger ved en elv. Hvorfor føles Birchwood Manor så kjent for Elodie? Og hvem er kvinnen på fotografiet? Vil hun noensinne avsløre sine hemmeligheter? Klokkemakerens datter er en historie om mord, mysterier og tyveri, om kunst, kjærlighet og tap. Og gjennom hele beretningen flyter stemmen til en kvinne som står utenfor tiden. Navnet hennes er glemt, men hun har sett det hele utfolde seg. Hun er Birdie Bell, urmakerens datter.

Kate Morton er en av verdens mest folkekjære forfattere og har i løpet av fem utgivelser for lengst nådd milepælen 10 millioner solgte bøker på verdensbasis. Hun er utgitt på 32 språk, i 39 land.

Mine tanker om boka

Klokkemakerens datter er en dørstopper av en roman og den var underholdende. Det som derimot irriterte meg litt var blant at det var så mange forskjellige karakterer og en av og til slet litt med å holde styr på hvilken tidsepoke det var snakk om siden den hoppet en del frem og tilbake. I tillegg følte jeg at det var noen løse tråder på slutten.