Omtale; Stråmann - en Robert Vinter-roman av Tore Aurstad og Carina Westberg

I fjor var jeg såpass heldig at jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av krimromanen Stråmann - en Robert Vinter-roman av Tore Aurstad og Carina Westberg fra forlaget. Jeg har nå lest den og i dag kommer omtalen av det som er første bok i en ny serie.

Beskrivelse fra forlaget
Giftig avfall i jorda, likfunn og en karriere i grus. Og dette var sommeren Robert Vinters liv skulle få et løft.
Akkurat da Robert Vinter trodde at livet nådde nye høyder, smeller det, både bokstavelig og i overført betydning. Robert blir avslørt som en fusker i bokfaget, og familien blir mistenkt for å stå bak en eksplosjon på et gjenvinningsanlegg. Robert må ta et tvilsomt skribentoppdrag, og snart er han truet fra flere hold. I møtet med en avdanket suksessforfatter, en sleip søppelbaron og en grisk bokbransje må Robert Vinter være tøffere enn han trodde var mulig - for å redde seg selv og familien sin fra gribbene.
Tore Aurstad & Carina Westberg har tidligere skrevet tre krimromaner fra et skittent og farlig Kristiania rundt forrige århundreskifte. De krimdebuterte med Blodpenger i 2013, den første boka om Wulfsberg og Nystuen. Oppfølgeren, Nattevandreren, ble nominert til Rivertonprisen. I 2019 ble også tredje bok, Djeveldansen, nominert til prisen for beste norske krimroman. Stråmann er den første boka om frilanskribenten Robert Vinter.

Mine tanker om boka

Stråmann var en lettlest og fengende krimroman som blant annet omhandler miljøkriminalitet. Jeg hadde i tillegg sans for beskrivelsene i boka. Dessverre følte jeg at boka generelt var sånn midt-på-treet. Den er ikke nødvendigvis en dårlig skrevet bok, fordi det er den ikke, men den var ikke sånn ekstremt fantastisk heller.