The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

Da jeg lånte første bok i Ønskemesterens datter-trilogien av Laini Taylor, endte jeg opp med å låne bok nummer to, som heter Støv & stjerneskinn. I Støv & stjerneskinn har Karou fått svarene hun søkte om hvem og hva hun er. I forbindelse med den kunnskapen har hun funnet ut av hun har elsket en fiende, han har sviktet henne, og en hel verden måtte bøte for det. En urgammel krig har våknet til live igjen, og Karou må bygge en monsterhær, blant hemmeligheter og vanskelige valg. Jeg likte den første boka, og jeg likte denne boka. Før eller senere må jeg lese den siste boka i denne trilogien.

On Mirror Lake outspread for miles and miles,  The lotus lilies in full blossom teem.  In fifth moon Xi Shi gathers them with smiles,  Watchers o'erwhelm the bank of Yuoye Stream.  Her boat turns back without waiting moonrise  To yoyal house amid amorous sighs. 

I forbindelse med Literary Movement Reading Challenge (realisme) og Back to the Classics (A Very Long Classic Novel), endte jeg opp med å lese 1001-boka Bleak House av Charles Dickens. I Court of Chancery er det et pågående sak med Jarndyce og Jarndyce, og et nett av personer fra Sir Leicester Dedlock til gatefeieren Jo, kan sees i sammenheng med metaforen om forfall og korrupsjon i det engelske samfunnet på det tidspunktet. Med tanke på objektiviteten jeg følte fantes i boka, passer den inn i realismen som litterær epoke. I tillegg prøver Dickens å beskrive ting, vel, realistisk, med tanke på hvordan samfunnet var på den tiden. Selv om Bleak House er en klassiker og en hyllet bok, slet jeg tidvis med å lese den på grunn av lengden.

I walked on the banks of the tincan banana dock and sat down under the huge shade of a Southern Pacific locomotive to look for the sunset over the box house hills and cry.  Jack Kerouac sat beside me on a busted rusty iron pole, companion, we thought the same thoughts of the soul, bleak and blue and sad-eyed, surrounded by the gnarled steel roots of trees of machinery.  The only water on the river mirrored the red sky, sun sank on top of final Frisco peaks, no fish in that stream, no hermit in those mounts, just ourselves rheumy-eyed and hung-over like old bums on the riverbank, tired and wily.  Look at the Sunflower, he said, there was a dead gray shadow against the sky, big as a man, sitting dry on top of a pile of ancient sawdust--  --I rushed up enchanted--it was my first sunflower, memories of Blake--my visions--Harlem  and Hells of the Eastern rivers, bridges clanking Joes greasy Sandwiches, dead baby carriages, black treadless tires forgotten and unretreaded, the poem

For en tid tilbake fikk jeg et leseeksemplar av Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis fra forlaget, og har til slutt lest den. Fra en tidlig alder opplever Eddy forakt og alvorlig mobbing, og på generelt basis en verden om står opp mot ham. Bakgrunnen hans med fattigdom og vold kjemper i mot ham. Når han i tenårene står framfor et valg, er valget enkelt; han flykter. Boka er ikke alltid like kjekk lesing, men den er blant de bedre romanene jeg har lest i år.

He came home. Said nothing.  It was clear, though, that something had gone wrong.  He lay down fully dressed.  Pulled the blanket over his head.  Tucked up his knees.  He's nearly forty, but not at the moment.  He exists just as he did inside his mother's womb,  clad in seven walls of skin, in sheltered darkness.  Tomorrow he'll give a lecture  on homeostasis in metagalactic cosmonautics.  For now, though, he has curled up and gone to sleep. 

På jakt etter fantasy, ente jeg opp med å låne Mørk engel av Laini Taylor, som er første bok i trilogien Ønskemesterens datter. Karou bor i Praha og er en kunststudent som fyller skissebøker med monstre, som hennes normale venner ikke tror er sanne. Hun forsvinner av og til på mystiske "ærend", snakker mange språk og har naturlig blått hår. Hvem er hun egentlig? Og når hun er på et av sine mystiske "ærend" i Marrakesh, setter Akiva øynene i henne i en bakgate. Ikke lenge etterpå finner hun seg snart i en krig mellom engler og demoner, hemmeligheter kommer frem i dagslys og hun finner ut hvem hun egentlig er. Mørk engel var en bok jeg hadde sans for, den har flere lag og innimellom er den litt humoristisk.

How brightly glistening in the sun The woodland ivy plays! While yonder beeches from their barks Reflect his silver rays.  That sun surveys a lovely scene From softly smiling skies; And wildly through unnumbered trees The wind of winter sighs: Now loud, it thunders o'er my head, And now in distance dies. But give me back my barren hills Where colder breezes rise; Where scarce the scattered, stunted trees Can yield an answering swell, But where a wilderness of heath Returns the sound as well. For yonder garden, fair and wide, With groves of evergreen, Long winding walks, and borders trim, And velvet lawns between; Restore to me that little spot, With grey walls compassed round, Where knotted grass neglected lies, And weeds usurp the ground. Though all around this mansion high Invites the foot to roam, And though its halls are fair within --  Oh, give me back my HOME!

I jakten på noe lett sommerlesing, endte jeg opp med å lese ungdomsromanen Svartedalen av Atle Hansen, som jeg lånte på biblioteket. Av og til kan sommerferiene være gørrkjedelige, men av og til kan merkelige ting skje, enten det er mystiske hviskende stemmer i kjelleren, eller noen som romsterer på loftet i Kapteinshuset. Stemmer ryktene om konflikten mellom Svarten og Kapteinen og hvem er den mystiske jenta med det svarte håret? For min del var dette definitivt en fullt brukbar roman med skrekkelementer og en kan faktisk bli fristet til å lese til siste slutt. En bonus var at boka var skrevet på nynorsk i tillegg.

First day we stepped into a school was great- In uniform with school-bag, looking cute!  We could not walk or run and had a slate;  We learnt to read and write and be not mute. We learnt the Alphabets: count one to ten!  We ate so happily when school-bell rung;  Our teachers taught us how to hold the pen;  We can’t forget those days when we were young. Our knowledge improved slowly every day;  Afilled with joy in hearts, we went to play;  Our teachers taught us manners and to pray;  The fees- our parents somehow tried to pay. Although some hours, some days, we may detest,  The years we spent in school are sure the best! 

Ny tirsdag og ny topp ti liste. Denne ukens tema, takket være The Broke and the Bookish , er bøker som på en eller annen måte hyller annerledeshet, som f.eks har med karakterer som er minoriteter, skeive etc. Min liste er som følger; Barnepiken av Kathryn Stockett Kom hjem av Julie Kibler Grandmother's Dreamcatcher av Becky Ray McCain Weetzie Bat av Francesca Lia Block Zeitoun av Dave Eggers Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd De som ikke finnes av Simon Stranger Det frosten tok av Kari Nygaard Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis Twelve Years a Slave av Solomon Northrup

Ny mandag, og siden jeg fikk noen bøker i posten sist uke, tenkte jeg å skrive et nytt innlegg i Mailbox Monday  temaet som  bloggen med samme navn  arrangerer. De jeg fikk sist uke bestilte jeg fra Amazon, og flere av dem er i forbindelse med "Land i verden"-prosjektet mitt. Letters from Melite av Michael J. Sant From the Land of Green Ghosts - A Burmese Odyssey av Pascal Khoo Thwe The Girl on the Red Pillow av Angelika Rust First They Killed My Father - A Daughter of Cambodia Remembers av Loung Ung Hush! A Thai Lullaby av Minfong Ho

What gift can I give her in token of my love? It should be something most women think of! Something like a book, a perfume, or a rose. She can read the book wherever she goes. When she reads the book, my love grows My name shall be on every page she reads. It's not the book; it's my love she heeds. I know women like perfumes so much. I think a small bottle will be a nice touch. Every time she wears some, I'll be around. The scent she smells will keep her bound. I think a rose or two will be a great gift! As women, we know, identify with it. It could be red, yellow, white or pink. A rose of any color is a joy they think. I think a book, a perfume and a rose. Shall bear witness to my noble cause.

Forrige måned fikk jeg tilsendt leseeksemplar av romanen Redd barna av Tiril Broch Aakre fra forlaget. En desemberdag, og tilsynelatende vanlig snødag. Tanja sin mann skal på legekonferanse i Brussel og hun selv skal følge barna til skole og barnehage. De er preget av dødsfallet til datteren Ida som døde for et halv år siden. Tanja's bror sier han har permisjon fra fengselet og bestemmer seg for å komme på besøk. Boka illustrerer at problemer kan enten skape oss eller ødelegge oss, alt etter hva vi tillater. Forfatteren kan i tillegg det å beskrive.

For en stund tilbake fikk jeg tak i et leseeksemplar av romanen Marina Bellezza av Silvia Avallone fra forlaget og jeg har til slutt lest den. En mindre by i en dal omgitt av granittfjell i Nord-Italia, er det eneste håpet å skape sin egen fremtid. Marina har planene sine klare og hun vil til topps i musikkbransjen. For Andrea, kjæresten, er planen rett framfor stuedøra; han vil dyrke jorda på bestefarens gård og lage ost. Selv om kjærligheten knytter dem sammen, er drømmene deres ikke like lette og forene. Personlig følte jeg at boka var noe langtekkelig, men at den tok seg opp litt på slutten, og at det hadde gjort seg å kutte noe av teksten.

Jeg leste noe om bildeboka "Taki & Bestemor" av Tooj Keshtkar på internett, og endte opp med å låne den på biblioteket, litt i forbindelse med "I Love Picture Books"-utfordringa. Taki må gå ut og leke i følge mora, men ute skjer det ikke noe spennende, ihvertfall ikke før bestemora dukker opp. Med tekst og anime/manga-inspirerte tegninger, blir det gjort et forsøk på og fortelle om døden på en noe ufarlig måte. Jeg er usikker på om boka passer for alle, men den er fullt brukbar.

For en stund tilbake fikk jeg et leseeksemplar av romanen Tyvenes gate av Mathias Énard fra forlaget og har til slutt lest boka. Rundt 2011 bor Lakhdar på 20 i Tanger. Han blir oppdaget i et ømt favntak med kusinen, og blir kastet ut hjemmefra. Etter flere måneder som hjemløs, får han et tips om en religiøs gruppe som kan gi ham jobb og plass han kan bo. Senere forelsker han seg i en spansk student, og sakte, men sikkert åpner nye muligheter seg. Følte boka var fullt brukbar, men jeg har lest bedre enn denne.

Ny tirsdag og ny topp ti liste, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er de siste bøkene jeg har fått tak i på ett eller annet vis. Bibliotek Død manns kiste av Kroken og Kolden D for tiger av Lene Ask og Mari Kanstad Johnsen Kongens råd av Ørjan N. Karlsson Wienerbrorskapet av Ingar Johnsrud Gutten på trekassa av Leon Leyson Taki & Bestemor av Tooji Keshktar Svartedalen av Atle Hansen Nærkamp av Axel Hellstenius Leseeksemplar Redd barna av Tiril Broch Aakre Bestilt via internett If You Could Be Mine av Sara Farizan

Jeg kom over bloggen  An Avid Reader  som har temaet Making Up for Monday, og ukens tema er hvis jeg kunne ta med meg bare en bok på en lang, lang tur, hvilken det hadde vært. For min del tror jeg at det hadde vært Explore Everything - Placehacking the City av Bradley Garrett (min bokomtale finner du  her ). Boka omhandler en fire års periode hvor forfatteren og en gjeng andre utforsker ”off limits” forlatte steder, enten det er undergrunnsstasjoner i London, eller en flybase i USA. Det blir fortalt om flere av utforskningene og hva som driver noen av de som driver med ”urban exploring”, samt det var en del fotografier i boka.

Of human ignorance I am almost in despair For racism is around me everywhere But like they say sheer ignorance is bliss Just like Judas betrayed Jesus with a kiss. Some people carry their honour in a flag And of their Nationality they brag They feel superior and they differentiate And against those who are different they discriminate. So many people still judged by their race For such there never ought to be a place 'A fair go' those untruthful words I do recall There is no such a thing as a 'fair go for all'. Though we live in a so called democracy Of racism we never will be free They judge you by where you come from and the colour of your skin For many equality and respect seems impossible to win. It's been awhile since the days of Martin Luther King His name to it has a familiar ring If against racism he did not choose to strive Today the great man he would be alive. So many holding the reins of power not spiritually aware And racism is

I forbindelse med "Cloak and Dagger Mystery Challenge", bestemte jeg meg for å lese Kongens råd av Ørjan N. Karlsson som jeg lånte på biblioteket. I 1958 blir en norsk offiser torturert til døde, som følge av mistanke for sovjetisk spionasje. I nåtiden dør to norske ambassadører under mystiske omstendigheter, samtidig som en kvinnelig russisk oligark nesten umerkelig klarer og etablere seg i Oslo. Kyrre Kaupang og teamet hans i Stiftelsen, en halv-demokratisk levning fra den kalde krigen begynner og etterforske, men de får brått beskjed om å avbryte. I stillhet etterforsker de videre, og jo nærmere de er sannheten, jo mer dramatikk blir det. Foreløpig er dette en av de bedre krimbøkene jeg har lest i år, og jo nærmere en kom slutten, jo mer spennende ble det. I tillegg kan en registrere enkelte kommentarer på aktuelle ting i noen setninger, hvis en ser etter dem.

THE wind has swept from the wide atmosphere Each vapour that obscured the sunset's ray, And pallid Evening twines its beaming hair In duskier braids around the languid eyes of Day: Silence and Twilight, unbeloved of men, Creep hand in hand from yon obscurest glen. They breathe their spells towards the departing day, Encompassing the earth, air, stars, and sea; Light, sound, and motion, own the potent sway, Responding to the charm with its own mystery. The winds are still, or the dry church-tower grass Knows not their gentle motions as they pass. Thou too, aerial pile, whose pinnacles Point from one shrine like pyramids of fire, Obey'st I in silence their sweet solemn spells, Clothing in hues of heaven thy dim and distant spire, Around whose lessening and invisible height Gather among the stars the clouds of night. The dead are sleeping in their sepulchres: And, mouldering as they sleep, a thrilling sound, Half sense half thought, among the darkness stirs,

I forbindelse med Back to the Classics-utfordringa, bestemte jeg meg for å lese 1001-boka "Turn of the Screw" av Henry James, til "A Classic Novella" kategorien. Den nye guvernanten har ansvaret for de foreldreløse ungene Miles og Flora, og onkelen til ungene er en annen plass, så de tre er alene i huset. I begynnelsen virker ungene veloppdragne og intelligente, men guvernanten kjenner på et ubehag som blir forsterket når hun ser at det er spøkelser i huset. Det er da hun må kjempe for elevene sine mot spøkelsene som definitivt ikke vil dem noe godt. Jeg har kanskje lest bedre bøker enn denne, men The Turn of the Screw er allikevel ikke anbefalt for lettskremte personer.

Tis the last rose of summer  Left blooming alone;  All her lovely companions  Are faded and gone:  No flower of her kindred,  No rose-bud is nigh,  To reflect back her blushes,  Or give sigh for sigh.  I'll not leave thee, thou lone one!  To pine on the stem;  Since the lovely are sleeping,  Go, sleep thou with them.  Thus kindly I scatter  Thy leaves o'er the bed,  Where thy mates of the garden  Lie scentless and dead.  So soon may I follow,  When friendships decay,  And from Love's shining circle  The gems drop away.  When true hearts lie wither'd,  And fond ones are flown,  Oh! who would inhabit  This bleak world alone? 

Ny tirsdag og ny topp ti tirsdag, takket være  The Broke and the Bookish . Denne ukens tema er "Hyped Books I've Never Read". Det er noen av de samme titlene jeg nevnte i topp ti lista mi 5. mai (bøker jeg mest sannsynligvis aldri kommer til å lese), men også noen andre. Twilight-sagaen av Stephanie Meyer Fifthy Shades of Grey-trilogien av E. L. James Millenium-trilogien av Stieg Larsson Divergent av Veronica Roth The Host av Stephanie Meyer DaVinci koden av Dan Brown Vampire Academy-serien av Richelle Mead Gone av Michael Grant The Lightening Thief av Rick Riordan The Maze Runner av James Dashner

I forbindelse med "I Love Picture Books"-utfordringa, bestemte jeg meg for å lese D for tiger av Lene Ask og Mari Kanstad Johnsen som jeg lånte på biblioteket. Det er ikke alltid lett å gjøre lekser, ihvertfall når bokstavene ikke vil være venn med deg, og du har en mor som maser, selv om du er sliten. Boka forteller om lære- og skrive-vansker, noe jeg synes den får frem på en fin måte. I tillegg likte jeg fargebruken for å få frem stemninger i bildene.

In youth, it was a way I had To do my best to please, And change, with every passing lad, To suit his theories. But now I know the things I know, And do the things I do; And if you do not like me so, To hell, my love, with you! 

Siden jeg har innsett at jeg har lest lite av ting skrevet før 1830, bestemte jeg meg for å lese diktsamlinga "Selected Poems" av Rumi, hvorpå diktene ble skrevet på 1200-tallet. Diktene er sortert tematisk, og har tidvis et moralsk og religiøst preg over seg. Selv slet jeg litt med stilen til flere av diktene, men de er allikevel fullt brukbare.

Between the dusk of a summer night And the dawn of a summer day, We caught at a mood as it passed in flight, And we bade it stoop and stay. And what with the dawn of night began With the dusk of day was done; For that is the way of woman and man, When a hazard has made them one. Arc upon arc, from shade to shine, The World went thundering free; And what was his errand but hers and mine -- The lords of him, I and she? O, it's die we must, but it's live we can, And the marvel of earth and sun Is all for the joy of woman and man And the longing that makes them one. 

I forbindelse med "Cloak and Dagger Mystery" utfordringa, bestemte jeg meg for å lese krimromanen Wienerbrorskapet av debutanten Ingar Johnsrud, som jeg lånte på biblioteket. Datteren og barnebarnet til en ledende KrF-politiker er forsvunnet, og de var del av en lukket menighet kalt Guds Lys, som isolerte seg på gården Solro utenfor Oslo. Noen dager senere finner en massakre sted på gården, og Fredrik Beier og teamet har en utfordring framfor seg. Verre blir det når de finner et laboratorium under gården, med forgreninger tilbake til andre verdenskrig og et internasjonalt brorskap av raseforskere. Boka hadde stort potensial, men ble frustrert av alle de løse trådene i slutten av boka. Jeg tror det hadde hjulpet på hadde det vært et mindre persongalleri, slik at Wienerbrorskapet kunne fått en endelig slutt.

Broad sun-stoned beaches. White heat. A green river. A bridge, scorched yellow palms from the summer-sleeping house drowsing through August. Days I have held, days I have lost, days that outgrow, like daughters, my harbouring arms.