Omtale; Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog
Da jeg så at diktsamlinga Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog kom på langlista til Bokbloggerprisen, endte jeg opp med å låne den på biblioteket.
En kvinne venter på en mann, og har hun selv skyld i fraværet, at hun sitter alene med barna, og at hun mister barna, ett etter ett?
For min del var det en helt grei diktsamling, ikke fantastisk bra, og ikke helt elendig, men mer midt på treet. Noe av det som trakk opp for min del var det særegne språket/målformen.
En kvinne venter på en mann, og har hun selv skyld i fraværet, at hun sitter alene med barna, og at hun mister barna, ett etter ett?
For min del var det en helt grei diktsamling, ikke fantastisk bra, og ikke helt elendig, men mer midt på treet. Noe av det som trakk opp for min del var det særegne språket/målformen.
Overraskende bok på lista for meg også. Den blir nok for mitt vedkommend kun lest om den havner på kort'en. Er ikke "flink med" diktsamlinger, og det er lite jeg egentlig syns er bedre enn greit nok. Urd fra Lillegraven er unntaket, så jeg skal aldri si aldre :)
ReplyDeleteForstår hva du mener. :-) Jeg er såpass sær at jeg til og med har slitt med å like en del dikt av Jens Bjørneboe, men trøster meg med at det finnes andre poeter som jeg liker.
Delete