Omtale; Den forhatte kroppen av Niccola Lecca
I forbindelse med LGBTQIA Reading Challenge, endte jeg opp med å låne Den forhatte kroppen av Niccola Lecca på biblioteket.
"Men én ting er sikkert: Man burde velge lykken, aldri plikten. Det er lett å si, i praksis lykkes man så å si aldri."
Hovedpersonen Gabriele flytter fra middelklasselivet i en liten italiensk by der han har vokst opp til Paris hvor han er på jakt etter den han egentlig er. I mange tilfeller er han i "trykkammeret" eller på nattklubb hvor han kysser både den ene og den andre.
"Vi burde i stedet være opptatt av lykken, og la være å overbevise oss selv om at den bare finnes i det perfekte, i de urealistiske drømmene."
Selv om jeg følte at hovedpersonen var litt "sytete" til tider, var det allikevel en fullt brukbar lesing, spesielt med tanke på at den godt illustrerer hvordan det er å ha noe dårlig selvbilde, samt de bekreftelsene flere har behov for hvis de har det nevnte dårlige selvbildet.
"Men én ting er sikkert: Man burde velge lykken, aldri plikten. Det er lett å si, i praksis lykkes man så å si aldri."
Hovedpersonen Gabriele flytter fra middelklasselivet i en liten italiensk by der han har vokst opp til Paris hvor han er på jakt etter den han egentlig er. I mange tilfeller er han i "trykkammeret" eller på nattklubb hvor han kysser både den ene og den andre.
"Vi burde i stedet være opptatt av lykken, og la være å overbevise oss selv om at den bare finnes i det perfekte, i de urealistiske drømmene."
Selv om jeg følte at hovedpersonen var litt "sytete" til tider, var det allikevel en fullt brukbar lesing, spesielt med tanke på at den godt illustrerer hvordan det er å ha noe dårlig selvbilde, samt de bekreftelsene flere har behov for hvis de har det nevnte dårlige selvbildet.
Comments
Post a Comment