Tuesday, 4 February 2014

Omtale; Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen

Logisk nok er jeg interessert i bøker og litteratur, siden jeg skriver en bokblogg, men jeg har også en viss interesse for historie, krigshistorie spesielt. Da jeg kom over romanen ”Alfabethuset” av Jussi Adler-Olsen, slet jeg med å motstå fristelsen.

James og Bryan, to engelske jagerpiloter, blir skutt ned over Tyskland under andre verdenskrig. Resultatet av et fluktforsøk er at de tar plassene til to tyske soldater som lider av granatsjokk og ender opp på Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus. De to jagerpilotene ender opp med å få den behandlingen som var beregnet for de to tyskerne de byttet plass med og innebærer både elektrosjokk og tunge medisiner. Helt fra begynnelsen hadde James og Bryan planer om å flykte derfra, men det blir bare vanskeligere etter hvert, men det er kanskje noen som har fattet mistanke og holder et visst øye med dem.

”Angsten var en streng herre, det hadde James fått sanne for lengst, men med tiden hadde han lært å leve med den og beherske den.”

Romanen er todelt; i første del er det på det psykiatriske sykehuset under andre verdenskrig, mens den andre delen er flere år senere og handlingen foregår i Tyskland og England. Selv syntes jeg at boka kunne være noe langtrukken til tider, men kanskje det var et poeng bak langtrukkenheten (vil anta at ting kan gå noe langsomt hvis en må simulere mentalt syk over lengre tid og det eneste en tenker på er flukt).

”Herrefolkets omsorg for uhelbredelig syke kunne lett deles ut i en sprøyte eller enda enklere, en kule.”

På den annen side tar romanen opp flere elementer en kanskje ikke har tenkt så mye over, med tanke på at Alfabethuset tross alt har krigsroman-preg. Et av de elementene som kommer frem er hva som kunne skje (eller skjedde) med tyske soldater (spesielt fra SS) som fikk seg en mental knekk under andre verdenskrig. De ble stuet vekk på psykiatrisk og ikke snakket om, fordi at det ville ødelegge glansbildet ”vanlige tyskere” hadde av deres helter fra SS.

”Hvordan legene kunne skille mellom frisk og syk, var vanskelig å begripe. Men friske nok til å bli kanonføde var de vel.”

3 comments:

  1. Denne har jeg faktisk ikke lest, Jeg liker så godt Jussi Adler-Olsens krimbøker, men denne hadde jeg oversett :-) Fint å få lære litt om den gjennom deg!
    I høst var jeg i København og fikk sett Kvinnen i buret på kino lenge før den kom til dette landet. Det var virkelig gøy :-)
    Ønsker deg en fin dag!

    ReplyDelete
  2. Ser ut som jeg har gjort omvendt; har lest Alfabethuset, men ikke krimbøkene hans. Får kanskje lese en av de også. :-)

    ReplyDelete
  3. Flott omtale, nå gleder jeg meg til å høre den :)

    ReplyDelete